Terapi unge – verktøy for å mestre livet

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

Relaterte artikler

Emosjonell deprivasjon – Hva er det og symptomer?

Emilie og venninnen Siri avslutter telefonsamtalen. Nok en gang lyttet Emilie til alle problemene venninnen opplever med kjæresten og på jobb. Hun prøvde så godt hun kunne å komme med råd. Men heller ikke denne gangen fortalte hun om sine egne følelser og alle utfordringene hun opplever med familien. Det har hun aldri gjort til noen. Hun merker mer og mer at også hun har behov for å være den som blir lyttet til, og ikke alltid den som bare lytter til andres problemer.

Eksempelet over viser hvordan emosjonell deprivasjon kan komme til uttrykk. Å møte andres behov og å vise omsorg kan være en måte å kompensere for følelser man selv sitter inne med, og behov som ikke har blitt møtt.

Dette stammer fra barndommen. Enkelt sagt er emosjonell deprivasjon delvis eller fullstendig fravær av følelsesmessig omsorg fra nærmeste omsorgsperson. Dette kan igjen føre til at man får utfordringer med å knytte følelsesmessige bånd til andre i voksen alder. I tillegg kan det være utfordrende å tillate seg selv å ta egne følelser på alvor.

Her kan du lese mer om hvordan dette kan oppstå og hvordan det kan prege oss i voksen alder. Nederst i artikkelen kan du også se hvordan emosjonell deprivasjon kan behandles.

Hva er emosjonell deprivasjon?

Emosjonell deprivasjon er mangel på grunnleggende følelsesmessig omsorg og støtte i barndommen. I motsetning til å handle om en type destruktiv atferd forelderen eller foreldrene gjør som påvirker barnet, handler det om fravær av en viss type atferd som burde vært utøvd. Det kan komme til uttrykk allerede fra barndommen av, men man vil ofte oppdage det i voksen alder.

Det kan være utfordrende å oppdage at man har blitt utsatt for emosjonell deprivasjon, fordi de følelsesmessige konsekvensene av det, som blant annet mangelen på nære bånd til andre eller følelsen av å være alene, er såpass forankret i deg som person.

Å oppleve et slikt fravær av nærhet og omsorg som barn, kan resultere i følelsen av at noe grunnleggende mangler i livet som voksen. Mange kan oppleve at de sitter med et stort tomrom som aldri vil kunne fylles. Noen kan føle at det er meningen at de skal være alene resten av livet. At det ikke er meningen at de skal få oppleve kjærlighet eller å knytte bånd til andre. Dette kan samtidig føre til en opplevelse av å ikke være verdifull.

De følelsesmessige konsekvensene av emosjonell deprivasjon i barndommen kan i tillegg være kamuflert som ensomhet eller angst i voksen alder. Det er derfor man ofte må gjøre et dypdykk i eget følelsesliv og mønster i egen atferd for å kunne forstå hva som egentlig er grunnen til de mislykkede relasjonene, eller hvorfor man føler et tomrom innvendig. Når man har opplevd mangel på følelsesmessige bånd til sine nærmeste hele livet, kan det være utfordrende å vite hvordan man knytter disse båndene eller hvordan det egentlig skal føles. Mange opplever også vansker med å stå opp for seg selv og egne emosjonelle behov.

Årsaker til emosjonell deprivasjon

Emosjonell deprivasjon stammer fra barndommen. Alle mennesker er avhengig av omsorg og kjærlighet helt fra fødselen av, for å kunne utvikle viktige evner og egenskapet. Når et barns følelsesmessige behov blir ignorert, kan det føre til at de kan føle seg ubetydelige, uønsket og usynlige. Her er typiske mangler fra barndommen som kan føre til emosjonell deprivasjon:

Barnet opplever ikke å bli elsket eller verdsatt, de føler ikke at de er verdifulle
Det er ingen forutsigbar trygghet og støtte for barnet
Omsorgspersonen(e) viser ingen tilknytning til barnet
Barnet blir ikke viet nok oppmerksomhet, bekreftelser eller tid
Omsorgspersonen(e) er lite kjærlige overfor barnet, både med ord og handlinger
Mangel på nok trøst
Omsorgspersonen(e) er emosjonelt delt eller helt fraværende

Det er viktig å skille mellom fysiske- og emosjonelle behov. Selv om barnets fysiske behov kan være oppfylt, behøver det ikke oppleve tilstrekkelig emosjonell støtte. De får kanskje nok mat, personlig stell, leker å leke med, mens de følelsesmessige behovene ikke blir møtt av de viktigste omsorgspersonene i barnets liv. Det kan skape stress hos barnet, noe som kan føre til at de finner egne måter å takle det på.

Konsekvenser i voksen alder

Ofte når man flytter hjemmefra og skal klare seg på egenhånd ved å finne sin plass i samfunnet, vil man på mange måter også finne ut hvilke følelsesmessige utfordringer man sliter med.

Dette skjer ofte i møte med andre, enten gjennom romantiske forhold eller vennskap. En konsekvens av emosjonell deprivasjon kan være at man ikke føler seg forstått. Det kan være vanskelig å gi uttrykk for hva man føler og ønsker, og mange føler at de ikke blir forstått av andre. Å være i stand til å gi uttrykk for egne følelser er et ukjent territorium fordi det aldri ble innlært som barn. Man forventer som regel heller aldri å oppleve kjærlighet og hengivenhet fra andre. Det oppleves som bortkastet fordi man i sitt eget hode uansett tenker at man kommer til å bli misforstått og er alene.

Mange kan oppleve det som problematisk å be om følelsesmessig støtte fordi det får frem følelsen av å være svak. I tillegg kan følelsen av svakhet forsterkes fordi overbevisningen om å ikke ville motta det man spør etter er såpass sterk. Det kan føre til at man setter opp en høy følelsesmessig vegg rundt seg for å beskytte seg selv. Frykten for å bli avvist, bli bedratt eller forlatt kan være til hinder for å knytte bånd til andre.

Finnes det behandling for emosjonell deprivasjon?

Det finnes absolutt behandling for denne lidelsen. Det første steget er å kartlegge ens egne følelsesmessige behov. Som beskrevet tidligere kan det være utfordrende fordi man har levd hele livet uten å få disse behovene tilfredsstilt. I tillegg må man forstå at alle disse behovene er naturlige og normale. Alle mennesker har behov for trygghet, støtte, empati og omsorg.

Neste steg er å lære seg å omgås «riktige» mennesker. Det vil si mennesker man kan søke følelsesmessig støtte fra og som man kan spørre om råd og veiledning når behovet måtte melde seg. Mange som lider av emosjonell deprivasjon har en mistilpasset atferd som fører til at andre blir avskrekket fra å møte vedkommendes behov og tilby hjelp. Det kan også være selvsaboterende atferd gjennom at man velger å omgås mennesker man vet man ikke oppnår ønsket støtte og hjelp fra. For noen gir det trygghet og forutsigbarhet fordi det likner på ens egen dysfunksjonelle barndom som man er kjent med.

Terapi kan hjelpe til med å kartlegge hvilke følelser eller mangel på følelser som fører til tomrommet man sitter med. Slik kan man finne ut hva det egentlig er som føles galt, og deretter måter å takle det på. På denne måten kan man forsøke å oppnå følelsesmessige bånd til de man har rundt seg. Og ikke minst til seg selv og forstå hvordan ens eget følelsesliv fungerer.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.

terapivakten.no/

Barn og voksne, Lidelser og psykisk helse

Familieterapi – hva er det og hvilke metoder finnes?

Familieterapi kan være en god hjelp for mange familier. Ved mange tilfeller kan dette være redningen fra at familien løses opp.

Det kan for eksempel være at dere er førstegangsforeldre og har behov for støtte og bistand i den første perioden. Eller at dere har både dine, mine og våre barn og ikke helt får kabalen til å gå opp. Eller at det kanskje er spesielle hensyn å ta som fører til at dynamikken i familien ikke alltid er på topp.

Det finnes flere ulike metoder som vanligvis benyttes i familieterapi. I denne artikkelen kan du lese mer om systemisk familieterapi og praksis, funksjonell familieterapi, strukturell familieterapi og emosjonsfokusert familieterapi. Nederst kan du også lese om hvordan familieterapi foregår hos oss.

Les videre for å finne ut hva dette er. Les også om hvordan familieterapi kan hjelpe dere mot et mer harmonisk familieliv.

Hva er familieterapi?

Familieterapi er enkelt sagt samtaler med en terapeut hvor hele eller deler av familien deltar. Det er ingen begrensninger for hvem som kan delta i samtalene. Ei heller for hvorfor dere skal søke familieterapi. Terapien kan være for dere som par, hele familien, utvalgte deler av familien eller andre grupper.

Som med all annen terapi er dette situasjonsbasert. Det gjelder da både omfang og hvordan man skal gå til verks. Ordet familieterapi er en samlebetegnelse for terapi hvor målet er å skape et bedre familieliv. Terapien går i dybden på enkeltrelasjonene i familien. Samtidig holder man også fokus på hvordan dette påvirker systemet som en helhet.

Gjennom veiledning fra terapeuten kan dere komme frem til løsninger som kan hjelpe dere mot et bedre familieliv.

Under slik terapi vil terapeuten lytte og kartlegge hva som er utfordringen. Deretter vil han eller hun komme med konkrete råd som angår deres situasjon og utfordring. Med denne formen for terapi får alle familiens medlemmer muligheten til å bli sett og hørt. Sammen med terapeuten vil dere kunne finne gode løsninger som fører til harmoni i familien. Slik kan dere forbedre dynamikken i familiesystemet.

Gjennom familieterapi får dere muligheten til å ta tak i roten av problemet. Dette kan være gjennom råd som fører til forbedring allerede med en gang. Men det kan også være en langsiktig plan dere kommer frem til sammen. Dette kommer helt an på hvilken utfordring dere har i familien deres. Les videre for å lese mer om hvilke metoder som brukes.

Metoder for familieterapi

Det finnes flere ulike metoder for familieterapi. Hvilken metode som benyttes ved de enkelte tilfellene, vil avhenge av situasjonen og utfordringen dere har. Her går vi inn på fire av disse, nemlig systemisk, funksjonell, strukturell og emosjonsfokusert familieterapi.

Systemisk terapi
Systemisk familieterapi tar utgangspunkt i at familien er et system av relasjoner. Alle problemer i systemet blir da sett i forhold til hvordan det påvirker relasjonene og individene. Systemisk familieterapi og praksis går da ut på at terapeuten lytter til alle medlemmene i systemet. Når terapeuten har kartlagt problemet og hvordan det påvirker alle, kan han eller hun finne mulige løsninger som gagner hele familien.

Funksjonell terapi
Denne metoden for familieterapi er et tilbud til familier hvor ungdommen viser bekymringsverdig atferd. Dette kan for eksempel være rusmisbruk, skolevegring eller andre problemer på skolen, dårlig innflytelse fra omgangskretsen, psykiske utfordringer eller annet. Funksjonell familieterapi går ut på at ungdommen og foreldrene deltar i samtaler med terapeuten. Målet er at ungdommen skal kunne bli boende hjemme. Samtidig handler det om å styrke båndet mellom foreldrene og ungdommen.

Strukturell terapi
I strukturell familieterapi ser man på strukturen i familien. For å få et bedre familieliv, må strukturen i relasjonene endres. Det som skal endres er relasjoner i familien som har en negativ effekt på enkeltindivider. Men det gjelder også hvordan dette påvirker familien som en helhet. Terapeuten ser da på både relasjonene mellom enkeltindividene, men også på hvordan hele familien fungerer sammen. Deretter kan han eller hun komme med forslag til endring i samhandlingsmønsteret.

Emosjonsfokusert terapi
Emosjonsfokusert familieterapi dreier seg om at dere skal endre fastlåste følelser. I en dysfunksjonell familie kan følelsene være mange og vonde. Det kan også være mye dere ikke prater om, som burde vært pratet om. Terapeuten hjelper dere med å kartlegge, forstå og dermed endre disse vonde eller skjulte følelsene. Med denne metoden for familieterapi blir alles følelser ivaretatt.

Hvorfor benytte seg av dette tilbudet?

Hjemmet er stedet man oppholder seg mest. Samtidig er familien de som skal være dine nærmeste. Dessverre opplever mange familier problemer og utfordringer på daglig basis. Dette kan føre til at noen ikke føler seg spesielt knyttet til familien. Det kan også føre til et dårlig fungerende familiesystem. I verste fall kan det føre til kollaps av hele systemet.

Det kan være mange grunner til at nettopp du og din familie føler behov for familieterapi. Alle familier er ulike, og satt sammen av forskjellige mennesker. Enhver familie kan oppleve utfordringer eller vanskelige perioder. Dette kan dreie seg om de helt enkle tingene i hverdagen som å hente i barnehagen. Eller så kan det dreie seg om større og vanskeligere saker som alvorlig sykdom eller destruktiv atferd hos ungdom.

Mulige grunner til å oppsøke familieterapi:

Vansker med å løse tidsklemma
Rusmisbruk i familien
Vold i familien
Atferdsvansker hos barn og unge
Alkoholmisbruk
Foreldreveiledning
Dine, mine og våre barn
Nybakte foreldre med behov for råd og veiledning
Barn som slår
Psykiske problemer hos foreldrene, barna eller ungdommen
Spesielle behov hos et familiemedlem
Sorg etter å ha mistet et barn
Kommunikasjonssvikt
Veiledning for skilte eller separerte foreldre

Det kan også være mange andre grunner enn de du ser i listen her. Familieterapi kan fungere som en arena hvor alle kan snakke åpent. Terapeuten kommer utenfra og ser situasjonen i et nytt lys. Han eller hun vil kunne gi råd og veiledning for forbedring. Hvilken metode terapeuten bruker, vil stort sett avhenge av problemstillingen.

Familieterapi hos Terapivakten

Vi i Terapivakten bruker alle metodene nevnt over i vår terapi. Det kan være tilfeller hvor vi bruker en miks av alle. Men det kan også være tilfeller hvor det er mest hensiktsmessig å bruke bare én av disse. Alt er situasjonsbasert. I tillegg kommer det helt an på problemstillingen vi står overfor.

Uansett hvilke problemer dere skulle oppleve i din familie, er det viktig at dere oppsøker hjelp i tide.

Vi er her for å hjelpe dere. Og vårt mål er å hjelpe dere på best mulig måte. Derfor tilbyr vi hjemmebasert terapi – vi kommer enten hjem til dere, eller så kan vi prates via videosamtaler. Med hjemmeterapi håper vi at det er mer overkommelig å søke om hjelp, og at alle familiemedlemmer føler seg bekvemme.

Ta kontakt i dag for å sette i gang prosessen med å skape et sunt familieliv. Vi er klare til å komme hjem til dere og hjelpe dere med å overkomme deres problemer.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

terapivakten.no/

Barn og voksne, Familieterapi

Trassalderen – hva er det og hvordan takle det?

Trassalderen kan til tider føles helt uutholdelig. Hvordan situasjonene utarter seg vil i stor grad avhenge av hvordan du som forelder reagerer på «trassen». Men når begynner den egentlig? Og hvor lenge varer trassalderen?

Små barn uttrykker ofte behov for selvstendighet i denne perioden – og det er faktisk helt naturlig.

Hos noen barn kan det begynne allerede fra de er 1 år gamle. Deretter følger ulike stadier når barnet er 2 år, 3 år, 4 år, 5 år og 6 år. Det er som regel da den mest utagerende trassige oppførselen roer seg ned.

Her kan du lese mer om de ulike stadiene. Vi gir også tips til hvordan du best mulig kan takle trassalderen – for både din og barnets del.

Innledning til trassalderen

Trassalderen – ofte kalt selvstendighetsalderen – markerer en viktig del av barnets utvikling. I denne perioden begynner barnet å utforske hvem det er, og ønsker å bestemme mer over egne valg og handlinger. Dette er en tid hvor barnet prøver ut egne grenser og lærer å sette ord på følelser og behov.

For deg som forelder kan det oppleves utfordrende når barnet viser sterk vilje, men det er viktig å huske at trassalderen er en helt naturlig og nødvendig fase. Gjennom denne perioden lærer barnet å håndtere egne følelser og utvikler ferdigheter som vil være viktige resten av livet.

Ved å gi barnet rom til å prøve, feile og uttrykke egne ønsker – samtidig som du setter trygge rammer – hjelper du barnet til å vokse og bli mer selvstendig. Trassalderen er altså ikke bare en krevende tid, men også en mulighet for både deg og barnet til å lære mer om dere selv og hverandre.

Hva er trassalder og hvordan hjelpe barnet gjennom tassalderen?

På mange måter kan trassalderen også kalles selvstendighetsalder. Barnet ditt prøver ikke bevisst å være trassig – det ønsker bare å bli selvstendig. De vil gjøre ting på egenhånd og finne ut av saker og ting selv. Dette kan komme til uttrykk som trassig oppførsel.

Når de først lærer ordet «nei», sier de ofte tydelig ifra om egne ønsker og behov. Da forstår de at de faktisk har muligheten til å bestemme mer selv. Du ser hvordan barnet prøver ut grenser og uttrykker følelser på nye måter. Selv om det på mange måter kan være slitsomt, er dette en utrolig viktig del av barnets utvikling.

Det er i trassen at barnet lærer seg grunnleggende egenskaper det trenger for å en dag klare seg selv. Samtidig handler det om at de selv forstår at de har en stemme de kan bruke til å påvirke. De har faktisk muligheten til å bestemme litt selv – noe de absolutt har lyst til å prøve.

Ved å forstå hvorfor barnet ditt oppfører seg trassig, kan hverdagen deres bli mye enklere. Husk at det er viktig å skille mellom trassalder og adferdsvansker hos barn og unge. Trassalder er en helt normal del av at barnet utvikler seg. Du bør møte barnets trass med forståelse og tålmodighet, og støtte barnet i å sette ord på følelser og behov. Les videre for å finne ut hvordan du best mulig møter barnet i trassalderen. Men først skal vi se på de ulike stadiene.

Hvorfor kan barnet få det vi kaller trassalder?

Trassalderen oppstår som en naturlig del av barnets utvikling – når barnet begynner å forstå at det har egne meninger og ønsker. Barnet lærer å uttrykke følelser på nye måter, og vil ofte prøve å få viljen sin for å teste ut hvor grensene går.

Dette er en viktig prosess hvor barnet lærer å håndtere egne følelser og å stå opp for seg selv. For deg som forelder kan det være utfordrende når barnet viser trass, men det er viktig å huske at dette er en normal og sunn del av barnets utvikling.

Ved å gi barnet tydelige, men kjærlige grenser – og samtidig anerkjenne barnets følelser – hjelper du barnet til å lære hvordan det kan uttrykke seg på en god måte. Trassalderen gir barnet mulighet til å utvikle selvstendighet, og til å forstå at det er lov å ha egne meninger, selv om det ikke alltid får viljen sin. Gjennom denne perioden prøver barnet ut nye måter å være på, og lærer viktige ferdigheter som det vil ha nytte av senere i livet.

Stadier i trassalderen og barnets utvikling

Ettersom barnet ditt vokser, lærer de seg stadig flere ferdigheter, oppnår ny kunnskap og utvikler viktige egenskaper. Trassalderen kan som sagt vare fra barnet er 1 år til det er 6 år gammelt. Trassen vil da komme til uttrykk på ulike måter for de ulike alderstrinnene. Men ofte glir stadiene noe over i hverandre.

Når barnet får viljen sin, kan det oppleve mestring og kontroll, mens når barnet ikke får viljen sin, kan det føre til frustrasjon og sinne. Dette er en naturlig del av utviklingen, og det er viktig å finne en balanse mellom å la barnet få utfordringer og å opprettholde tydelige grenser for å fremme trygghet og emosjonell regulering.

Noen barn har kanskje en periode mellom de er 2-3 år som oppleves som «den verste trassalderen». Hos andre barn kan det føles verst når de er 5 år. Men trassalderen kan også vare i mange år, helt frem til barnet er 7 år gammelt. Uansett når og hvordan det kommer til uttrykk hos ditt barn, må du huske at dette er helt normal oppførsel. Her går vi gjennom alder for alder, og hva som er vanlig «trass» for det enkelte alderstrinnet.

Trassalder – 1 år: Når barnet er 1 år, har det begynt å utvikle en egen vilje. Det vet for eksempel hva det vil ha og ikke – noe det også gjerne vil gi uttrykk for. Fordi barnet enda ikke har lært seg hva som gjør vondt for andre, kan de slå, klore eller sparke dersom de ikke får det som de vil. Dette har også mye å gjøre med at språket enda ikke er utviklet. De finner derfor andre måter å uttrykke seg på – som ofte vil være fysiske metoder.

Trassalder – 2 år: I 2-årsalderen blir språkferdighetene stadig utviklet. Barnet lærer seg flere ord – noe de også skjønner at de kan bruke for sin egen vinning. Barnet vil prøve å gjøre flest mulig ting på egenhånd. De vil helst ikke bli fortalt hva de skal gjøre til enhver tid. Og de er ikke redde for å si ifra. Får de det ikke som de vil, kan det ende i hyl og skriking.

Trassalder – 3 år: Når barnet når 3 år, vil det forsøke å teste grensene. Dette kan for eksempel være å utvide leggetiden. Men det kan også dreie seg om hva de vil spise og ikke spise. Barnet begynner stadig å tenke mer selv. Derfor vil det sette spørsmålstegn ved mange av de dagligdagse rutinene dere har opparbeidet.

Trassalder – 4 år: Ettersom barnet vokser, vil det også merke at temperamentet kan brukes til sin fordel. Trassen fra 3-årsalderen fortsetter når de fyller 4 år. De kan slå seg vrange når tennene skal pusses, når det skal kle på seg, spise, eller annet som barnet kanskje opplever som «kjedelig». De kan reagere med sinneutbrudd dersom de ikke får viljen sin. Disse utbruddene kan være både fysiske og verbale.

Trassalder – 5 år: Når barnet er 5 år vil det mer og mer gi uttrykk for sin egen vilje. De ønsker stadig å bestemme mer selv. Dette kan for eksempel være hvilke klær eller sko de skal ha på. Det har også nå et godt utviklet språk. De vil derfor gi klart og tydelig uttrykk for hva de liker og ikke liker – enten det er å spise, å ha på seg, å se på barne-tv eller annet.

Trassalder – 6 år: Etter fylte 6 år er det mye som skjer i barnets liv. For det første vokser de voldsomt mye i denne alderen. Barnet kan da føle at det mister litt kontroll over kroppen. Det samme skjer innvendig, da barnet begynner å forstå mer og mer.

På den ene siden kan de føle at de ikke er bra nok – da de selv forstår og tenker over at de ikke klarer alt, eller hele tiden er den beste til alt. På den andre siden liker de heller ikke å se andre komme sist eller ikke få til ting. Samtidig er overgangen fra barnehage til skole en stor omveltning. Barnet er nå stort og skal klare seg enda mer på egenhånd enn tidligere. De blir også mer involvert i fritidsaktiviteter og skaper seg et nettverk.

Sammenlignet med barn i trassalderen, har du som voksen ofte bedre utviklede strategier for å håndtere egne følelser og impulser. Du kan være en god rollemodell ved å vise tålmodighet og forståelse, og bidra til at barnet lærer å regulere sine egne følelser.

Hvordan takle trassalderen?

Når barnet ditt går gjennom trassalderen, er det viktig å huske at målet er å hjelpe barnet gjennom utfordrende situasjoner ved å gi støtte, veiledning og forståelse.

Hvordan du skal takle barnet som trasser, vil avhenge av situasjonen og hvordan barnet ditt utfordrer deg. Vi gir deg her noen generelle tips som kan gjøre deres hverdag enklere. Dette dreier seg også i stor grad om oppdragelse og hvordan du kan veilede barnet i riktig retning. Her er noen tips.

Når det gjelder slag og fysisk utagerende oppførsel, er det viktig med tydelige grenser. Vis og fortell barnet hva som ikke er akseptabel oppførsel. Kom dermed med alternative måter de kan uttrykke seg på. Grenser er også viktig i alle andre ledd av oppdragelsen. Det er samtidig lurt å forklare barnet hvorfor grensene er satt, slik at de forstår bakgrunnen.
Gi barnet ditt valgalternativer. Dersom dere for eksempel opplever konflikt med påkledning, kan det være lurt å legge frem to ulike alternativer som barnet kan velge mellom. Deretter kan de få lov til å kle på seg selv.
Kontroller dine egne følelser. Sinne avler sinne. Derfor er det viktig at du har kontroll på dine egne følelser og ikke svarer barnet med å bli sint eller oppfører deg like trassig som det gjør.
Vær konsekvent med oppdragelsen. Har du allerede bestemt deg for noe, er det viktig at du holder på det. Hvis du begynner å gå tilbake på noe og plutselig slipper opp, vil barnet tro at dette kan skje ved andre tilfeller også.
Forbered barnet på hva som kommer til å skje. Dette kan være med på å forebygge trassig oppførsel. Bruk tid på å forberede barnet ved å forklare hva som kommer til å skje. For eksempel ved å gi forvarsel på at det snart er tid for å bade.
Prøv å forstå barnets følelser. Anerkjennelse er viktig når barnet gir uttrykk for følelsene sine. Da viser du barnet at det er fullstendig lov å føle som det gjør. Det er dog viktig at deres ønske og vilje ikke alltid blir oppfylt. Det er lov å ha følelser og gi uttrykk for disse, men det er til syvende og sist du som forelder som bestemmer og setter grensene.
Tilby barnet hjelp i situasjoner hvor de ikke får til noe selv. Dersom du utfører handlingen for de, vil de ikke lære noe selv. Hvis de ønsker hjelp, kan dere utføre handlingen sammen.
Hjelp barnet med å uttrykke hva det ønsker. Det er ikke sikkert barnet vet selv hva det vil. Da kan det være lurt å spørre, uten å lede barnet for mye i den ene eller den andre retningen. Kom med forslag og prøv å få frem ord fra barnet.
Hjelp barnet med å regulere følelser og utvikle sosiale ferdigheter. Støtt barnet ved å anerkjenne følelsene deres, veilede dem i hvordan de kan håndtere sterke følelser, og oppmuntre til positiv samhandling med andre barn.

Få hjelp med å takle selvstendighetsalderen

Dersom dere har prøvd tipsene over, men føler dere står fast, er det ingen skam i å oppsøke hjelp. Det er faktisk bedre å gjøre det, enn å føle at man står helt fast og ikke kommer noen vei. Dette vil skape harmoni i familielivet, slik at dere igjen kan nyte hverdagen sammen.

Vi tilbyr foreldreveiledning fra deres eget hjem. Dere kan enten snakke med en av våre dyktige terapeuter gjennom videosamtaler eller ved hjemmebesøk. Vi tilrettelegger slik at foreldreveiledningen blir mest mulig behagelig for deres timeplan og livssituasjon.

Vanlige spørsmål og svar om trassalderen

Hva er trassalder, og hvorfor oppstår den hos barn?

Trassalder er en naturlig fase i barnets utvikling der barnet begynner å utforske sin egen vilje, sette grenser og uttrykke følelser mer selvstendig. Dette skjer gjerne fra barnet er 1 år, og handler ikke om at barnet «oppfører seg dårlig», men at det prøver å bli selvstendig. Trassalderen oppstår når barnet utvikler språk, bevissthet om egne behov og ønsker, og lærer at det kan påvirke omgivelsene.

Når starter og hvor lenge varer trassalderen hos barn?

Trassalderen kan starte så tidlig som ved 1-årsalderen, og varer ofte frem til barnet er rundt 6–7 år. Mange foreldre opplever at de mest utfordrende periodene er når barnet er 2, 3 eller 4 år, men stadier i trassalderen kan variere fra barn til barn. Det viktigste er å forstå at dette er en normal del av barnets utvikling.

Hvordan kan jeg som forelder takle trassalderen på en god måte?

For å takle trassalder effektivt, er det viktig å være tålmodig, sette tydelige grenser og samtidig anerkjenne barnets følelser. Gi barnet valgalternativer, forbered det på hva som skal skje, og hjelp det med å uttrykke egne behov. Ved å møte trassen med trygghet og forståelse, støtter du barnets emosjonelle utvikling og styrker relasjonen.

Hvordan vet jeg forskjellen på trassalder og atferdsvansker hos barn?

Trassalder er en normal og forbigående del av barnets utvikling, mens atferdsvansker kan innebære mer alvorlige og vedvarende utfordringer i oppførsel. Trass oppstår ofte i bestemte situasjoner og handler om behovet for selvstendighet. Dersom barnet ofte er aggressivt, viser lite empati eller har store vansker med å tilpasse seg over tid, kan det være lurt å søke profesjonell hjelp.

Hvor kan jeg få hjelp hvis trassalderen blir for krevende å håndtere alene?

Dersom du opplever at trassalderen blir for krevende, tilbyr Terapivakten profesjonell foreldreveiledning og familieterapi – både online og hjemme hos dere. Samtaler med psykolog eller terapeut kan hjelpe deg med konkrete strategier for å håndtere barnets behov, skape trygghet og få mer balanse i hverdagen. Les mer eller bestill time direkte på Terapivakten.no.

Hva er trassalder, og hvorfor oppstår den hos barn?

Når starter og hvor lenge varer trassalderen hos barn?

Hvordan kan jeg som forelder takle trassalderen på en god måte?

Hvordan vet jeg forskjellen på trassalder og atferdsvansker hos barn?

Hvor kan jeg få hjelp hvis trassalderen blir for krevende å håndtere alene?

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

terapivakten.no/

Barn og voksne, Familieterapi

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Ungdom og følelser – Lær deg gode verktøy for å mestre livet

Finn ledig time hos Terapivakten

Kristian Laake

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Ove Andre Remme

Rus & Pårørendeterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Kimmy Nguyen

Psykoterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Ann Christine Svindland

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Sarah Thowsen

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Viktoria Fagerlund Hambro

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Yannick Herrles

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet