Du kjenner kanskje at noe bygger seg opp inni deg. En uro som ikke helt slipper taket, en klump i halsen som dukker opp i bestemte situasjoner, eller en følelse av tomhet du ikke helt forstår. Kanskje har du lurt på om det du kjenner – eller ikke kjenner – henger sammen med følelser du ikke får tak i. Mange mennesker undertrykker følelser av skam og skyld for å unngå sårbarhet.
Undertrykte følelser er følelser du på en eller annen måte skyver bort, ignorerer eller intellektualiserer, i stedet for å kjenne dem og gi dem uttrykk. Det kan skje bevisst, som når du tenker «nå gidder jeg ikke å kjenne på dette», eller ubevisst, som et automatisk forsvar du har lært deg gjennom livet. Flere forskjellige følelser kan undertrykkes, og folk håndterer dette på ulike måter.
Det er viktig å skille mellom å regulere følelser og å undertrykke dem. Å regulere følelser handler om å kunne kjenne dem, gi dem plass, og velge hvordan du vil uttrykke dem – det er sunt og nødvendig. Å undertrykke følelser handler om å stenge dem ute fra bevisstheten, som om de ikke finnes. På kort sikt kan det gi lindring, men på sikt skaper det ofte mer smerte enn det løser.
Du er ikke alene om dette. Mange i Norge går rundt med undertrykt sinne, sorg, skam og frykt uten å vite det. I terapirommet hos Terapivakten møter vi dette daglig – både digitalt, på kontor og ved hjemmebesøk. Det er et tema som berører de fleste av oss på ett eller annet tidspunkt i livet. Langvarig undertrykkelse er sterkt knyttet til angst, depresjon og indre uro.
Typiske tegn på undertrykte følelser i hverdagen
Undertrykte følelser viser seg sjelden som tydelige, navngitte emosjoner. Oftere opplever du dem som kroppslige plager eller diffuse stemninger du ikke helt får grep om. Hodepine som kommer og går uten klar årsak, muskelspenning i nakke og skuldre, uro i magen, irritasjon som blusser opp over småting, en klump i halsen, gråt som kommer «uten grunn», eller en grunnleggende følelse av tomhet.
Mange som strever med undertrykte følelser opplever symptomer som angst, depresjon eller utmattelse. Kroppen og psyken reagerer på det som ikke får uttrykk. Magesmerter, hjertebank, svimmelhet og søvnproblemer er vanlige. Det er som om følelsene finner andre veier ut når de ikke får lov til å komme frem som det de er.
I relasjoner kan undertrykte følelser vise seg på subtile måter. Du sier «det går bra» når du egentlig er såret. Du smiler i konflikter og holder tilbake det du egentlig vil si. Du har vanskelig for å si nei, og merker at du blir passiv-aggressiv uten helt å forstå hvorfor. Andre opplever deg kanskje som rolig og ettergivende, mens du innerst inne føler deg sliten og misforstått.
Det er veldig vanlig at folk først oppsøker hjelp for søvnvansker, stress, utbrenthet eller plutselige panikkanfall. Ved nærmere utforsking viser det seg ofte at disse symptomene henger sammen med følelser som ikke har fått plass.
Tenk deg Mari, en kvinne i slutten av 30-årene. Hun har alltid vært den som ordner opp, både på jobb og hjemme. Hun føler seg sjelden sint eller lei seg – hun bare «fikser ting». Men de siste månedene har hun våknet med hjertebank midt på natten. Hun får ikke sove igjen, og morgenen etter føler hun seg utmattet. Legen finner ingenting galt. Det er først når hun begynner å snakke med noen at hun innser hvor mye frustrasjon og sorg hun har båret på i årevis, uten å kjenne det.
Hvordan oppstår undertrykte følelser? (barndom, erfaringer og læring)
Ingen blir født med behov for å undertrykke følelser. Tvert imot er spedbarn mestre i å uttrykke akkurat det de føler, akkurat når de føler det. Evnen til å stenge følelser ute lærer vi gjennom erfaringer, ofte tidlig i livet.
I mange norske hjem har det vært en stilltiende regel om at visse følelser ikke hører hjemme. «Her i huset gråter vi ikke.» «Ikke vær sint nå.» «Du har ingenting å være lei deg for.» Foreldre som selv har lært å undertrykke følelser, kan reagere med ubehag, sinne eller tilbaketrekning når barnet viser sterke emosjoner. Barnet lærer raskt at det er tryggere å holde følelsene for seg selv.
Barn som vokser opp med emosjonelt fraværende foreldre, kan lære at de ikke bør «være til bry». De utvikler et mønster der egne behov og følelser settes til side for å opprettholde tilknytningen til omsorgspersonen. Følelser som sinne, sårbarhet, tristhet eller behov for trøst blir oppfattet som farlige eller skambelagte.
Se for deg Thomas på 42 år. Han vokste opp i et hjem der det ble forventet at han skulle være sterk og klare seg selv. Foreldrene var hardtarbeidende og kjærlige på sin måte, men snakket aldri om følelser. Thomas lærte at styrke betyr å ikke vise svakhet. I dag er han utbrent, uten å forstå hvordan det skjedde. Han har brukt så mye energi på å holde alt sammen at han aldri har kjent etter hva han selv trenger.
Psykologisk sett handler dette om forsvarsmekanismer. Når vi er små og avhengige av våre omsorgspersoner, gjør vi det som trengs for å bevare relasjonen. Hvis det å vise følelser fører til avvisning eller konflikt, lærer vi å beskytte oss ved å tie. Disse mønstrene blir automatiske og følger oss inn i voksenlivet.
Mobbing, vold, rus i familien og andre traumer øker sannsynligheten for at følelser undertrykkes. Når det ikke var trygt å vise hva du følte da det skjedde, var det å stenge følelsene ute en måte å overleve på. Det som en gang var en løsning, kan imidlertid bli et problem senere i livet.
Hva gjør undertrykte følelser med kroppen og psyken din?
Følelser er ikke bare noe som skjer i hodet. De er kroppslige prosesser som trenger å komme og gå. Når følelser stenges inne i stedet for å få utløp, blir de ofte værende i kroppen som spenning, smerte eller uro.
Typiske kroppslige reaksjoner på kronisk undertrykking inkluderer spenninger i nakke og kjeve, migrene, magesmerter, trykk i brystet, svimmelhet, pustevansker og søvnproblemer. Forskning fra Stanford University viser at personer som undertrykker følelser, har mye større fysiologisk aktivering i stressede situasjoner sammenlignet med de som tillater seg å kjenne og uttrykke det de føler.
Kroppen har fire hovedmåter å holde følelser nede på, og alle involverer angstsystemet: muskelspenning, mageproblemer, en følelse av lammelse eller nummenhet, og kognitive problemer som vansker med å tenke klart, huske og oppfatte.
Tenk deg at du er i en begravelse for noen du var glad i. Du forventer kanskje å kjenne sorg, men i stedet føler du deg merkelig tom eller frakoblet. Eller du er midt i en konflikt hjemme, og i stedet for å kjenne sinne, får du plutselig panikk eller føler at du «fryser». Dette er tegn på at følelsene ikke får komme frem på en naturlig måte.
Den psykologiske prisen er også stor. Mange som undertrykker følelser over tid, opplever en grunnleggende tomhet, redusert selvfølelse og en følelse av å ikke kjenne seg selv. Det blir vanskelig med intimitet og nærhet fordi du ikke vet hva du egentlig føler, og dermed heller ikke kan dele det med andre. Derfor, når man stenger inne følelser som sinne, mister man også motivasjonen og energien til å skape forandring i livet.
Når systemet er overfylt av følelser som ikke har fått utløp, kan det komme plutselige emosjonelle utbrudd. Du eksploderer i sinne over noe som egentlig var en liten ting, eller du bryter sammen i gråt uten å forstå hvorfor. Dette er ikke tegn på at du er «for mye» – det er tegn på at noe har bygget seg opp over tid og trenger å komme ut.
Velg tjeneste
Hva kan vi hjelpe deg med?
Hukommelsen til kropp og sinn – hvordan følelser lagres og påvirker oss over tid
Følelser forsvinner ikke bare fordi vi prøver å undertrykke dem. Tvert imot har både kroppen og sinnet vårt en slags hukommelse for det vi ikke gir plass til. Når vi undertrykker følelser som sinne, sorg eller frykt, kan de lagres som spenninger, uro eller diffuse symptomer – ofte uten at vi er klar over det selv. Over tid kan dette føre til at vi opplever mer angst, depresjon eller andre problemer som virker å komme «ut av det blå».
Kroppen vår er ofte den første som gir beskjed når følelsene ikke får komme til uttrykk. Kanskje merker du hodepine, muskelspenninger eller en indre uro som ikke slipper taket. Dette er kroppens måte å si fra på – at det er noe du trenger å lytte til. Undertrykte følelser kan også gjøre oss mer sårbare for stress og gjøre det vanskeligere å håndtere nye utfordringer. For eksempel kan gamle, undertrykte følelser av sinne gjøre at du reagerer sterkere enn du ønsker i situasjoner som egentlig ikke er så store.
Sinnet vårt lagrer også erfaringer og følelser, og disse påvirker hvordan vi ser på oss selv, andre og verden rundt oss. Hvis du har lært at det er farlig eller skamfullt å vise følelser, kan du etter hvert begynne å tro at det er noe galt med deg når du kjenner på sterke emosjoner. Dette kan gjøre det vanskelig å være ærlig, både med deg selv og andre, og føre til at du trekker deg unna eller føler deg mindre verdt.
Det å begynne å forstå hvordan dine egne erfaringer har formet deg, kan være en viktig nøkkel til å håndtere følelser på en bedre måte. Når du blir mer bevisst på hva som skjer inni deg, kan du lettere sette ord på det du opplever – og finne nye måter å uttrykke følelsene dine på. Det kan være utfordrende å være ærlig om det som er vanskelig, men det er også en vei til større frihet og mindre indre trykk.
I 2024 er det viktigere enn noen gang å prioritere vår mentale helse. Mange opplever at det å søke hjelp, enten hos en terapeut eller gjennom å utforske mindfulness og meditasjon, kan være en god måte å komme i kontakt med egne følelser på. Ved å gi følelsene dine mer plass, og lytte til både kropp og sinn, kan du gradvis oppleve mindre angst, færre symptomer og en større følelse av kontroll i livet ditt. Husk at det å ta følelsene dine på alvor ikke bare hjelper deg selv – det gir også rom for bedre relasjoner til andre rundt deg.
Relasjoner, grenser og undertrykte følelser
Det er i nære relasjoner undertrykte følelser ofte viser seg mest tydelig. Med partner, barn, familie og kolleger blir mønstrene synlige, selv om vi ikke alltid ser dem selv.
Når du har vanskelig for å kjenne og uttrykke sinne, blir det også vanskelig å sette grenser. Du sier ja når du egentlig mener nei. Du tar på deg mer enn du orker. Over tid blir du sliten og bitter, uten helt å forstå hvorfor. Undertrykt sinne siver ofte ut som passiv-aggressiv atferd – sarkasme, tilbaketrekning, eller kritikk forkledd som «bare en observasjon».
Undertrykt sorg og skam gjør det vanskelig å være åpen og sårbar i parforhold. Du vil kanskje dele mer av deg selv, men noe holder deg tilbake. Resultatet blir avstand og misforståelser. Partneren din lurer på hvorfor du trekker deg unna, mens du selv føler at du beskytter forholdet ved å ikke «lage drama».
Se for deg Kari og Erik. De har vært sammen i ti år. Kari er den som alltid holder roen, ordner opp og sørger for at familien fungerer. Erik opplever henne som stabil og sterk. Men innerst inne er Kari full av usagt frustrasjon. Hun føler seg ikke sett, men vet ikke hvordan hun skal si det. I stedet kommer frustrasjonen ut som småkritikk eller at hun trekker seg tilbake og blir stille. Erik forstår ikke hva som skjer, og avstanden mellom dem vokser.
Disse mønstrene går ofte i generasjoner. Mange familier har en stilltiende regel om at «vi snakker ikke om det». Følelser som sinne, sorg eller skam ble ikke håndtert i forrige generasjon, og barna lærer at det er slik det skal være. Dette påvirker både par- og familiedynamikk på måter som først blir tydelige når noen begynner å stille spørsmål.
I parterapi og familieterapi hos Terapivakten er dette en typisk problemstilling. Det lar seg jobbe med – og mange opplever stor lettelse når de endelig får hjelp til å sette ord på det som har vært usagt.
Hvordan begynne å kjenne og uttrykke undertrykte følelser på en trygg måte
Det å åpne opp for følelser du har holdt på avstand lenge, kan kjennes skremmende. Kanskje er du redd for å miste kontroll, eller for at følelsene skal bli for store. Det er forståelig. Men det går an å nærme seg følelsene gradvis og trygt, i et tempo som passer for deg.
Her er noen konkrete, lavterskel verktøy du kan prøve selv:
Ta korte pauser i hverdagen. Sett av fem minutter til å bare sitte stille og kjenne etter. Hva merker du i kroppen akkurat nå? Er det spenning, uro, varme, kulde? Du trenger ikke gjøre noe med det du finner – bare legg merke til det.
Legg merke til kroppssignaler. Følelser viser seg ofte i kroppen før vi kjenner dem som emosjoner. Knytt neven? Stram kjeve? Klump i halsen? Dette kan være inngangsporter til å forstå hva du egentlig føler.
Sett ord på det du kjenner. Prøv å si til deg selv: «Akkurat nå kjenner jeg…» og se hva som kommer. Det trenger ikke være presist eller riktig. Bare det å prøve å sette ord på følelser er en øvelse i seg selv. Å gi nøyaktige beskrivelser av følelser kan redusere deres overveldende kraft.
Før en enkel følelsesdagbok. Skriv ned én eller to setninger hver kveld om hva du har kjent i løpet av dagen. Over tid kan du begynne å se mønstre.
Prøv enkle pusteøvelser. Å puste sakte og dypt kan hjelpe deg å roe ned nervesystemet og gjøre det lettere å kjenne etter. Fem til ti minutter med bevisst pust kan gjøre stor forskjell. Mindfulness og meditasjon kan hjelpe deg å forstå deg selv bedre og observere tankene og følelsene dine på en ikke-dømmende måte. Videre kan regelmessig praksis av mindfulness gi bedre kontroll over grubletanker og bekymringer.
Del litt mer ærlig med én trygg person. I stedet for å trekke deg tilbake neste gang du føler noe, prøv å si: «Egentlig ble jeg litt såret da…» eller «Jeg merker at jeg kjenner på noe nå.» Det trenger ikke være perfekt formulert.
Det anbefales å anerkjenne følelser som naturlige, sette ord på dem og drive med fysisk aktivitet for å frigjøre spenninger.
Det er forskjell på å oversvømme seg selv med emosjoner og å nærme seg følelsene nysgjerrig og i små doser. Du trenger ikke grave deg ned i alt på én gang. Bare det å begynne å legge merke til hva du kjenner, er et stort skritt.
Hvis følelsene føles for sterke, kaotiske eller skremmende å håndtere alene, kan det være klokt å få profesjonell støtte. Dette er ikke et nederlag – det er omsorg for deg selv.
Terapi som trygg plass for undertrykte følelser
Terapirommet er et sted hvor følelser får lov til å komme i sitt eget tempo. Du trenger ikke ha alt på plass eller vite hva du føler før du kommer. Du trenger ikke være «flink» eller ha de riktige ordene. En terapeut kan hjelpe deg å legge merke til kroppslige signaler, sette ord på følelser og utforske gamle mønstre som har holdt følelsene dine på avstand. Det finnes flere tilnærminger i terapi, og det kan være nyttig å utforske forskjellige sider av seg selv for å få en dypere forståelse av egne undertrykte følelser.
I terapi kan du begynne å se sammenhengen mellom tidligere erfaringer – oppvekst, gamle relasjoner, traumer – og hvordan du håndterer følelser i dag. Du kan øve på nye måter å uttrykke deg på, i et trygt rom hvor det er lov å prøve og feile.
Hos Terapivakten tilbyr vi individualterapi, parterapi og familieterapi. Vi jobber også med avhengighetsproblematikk, der undertrykte følelser ofte spiller en stor rolle. Mange bruker alkohol eller andre rusmidler for å dempe vonde emosjoner de ikke vet hvordan de skal håndtere på andre måter.
Vi har en lavterskelprofil som gjør det enkelt å ta kontakt. Du trenger ingen henvisning. Vi tilbyr digitale timer, kontortimer og hjemmebesøk, og har rabatterte priser for studenter, uføre og arbeidsledige. De fleste får time innen 48 timer.
Hvis du kjenner at du trenger noen å snakke med, er du velkommen til å utforske hvem som kan passe for deg:
Velg tjeneste
Hva kan vi hjelpe deg med?
Det er lov å ta følelsene dine på alvor
Undertrykte følelser er ofte en gammel løsning som en gang var nødvendig. Da du var liten, eller i en vanskelig situasjon, var det kanskje det eneste du kunne gjøre for å beskytte deg selv. Men det som en gang hjalp deg å overleve, kan nå skape smerte, avstand og symptomer du ikke forstår. Den gode nyheten er at det er mulig å lære noe annet.
Du er ikke «for mye» eller «for lite» fordi du strever med følelser. Dette er menneskelig og veldig vanlig. De fleste av oss bærer på noe vi ikke helt vet hvordan vi skal håndtere. Det viktige er ikke å være perfekt, men å begynne å lytte litt mer til det du kjenner.
Kanskje kan du ta ett lite skritt i dag. Legg merke til én følelse i løpet av dagen. Si én setning litt mer ærlig til noen du stoler på. Eller bestill en uforpliktende bli-kjent-samtale hvis det kjennes riktig for deg.
Endring skjer ofte langsomt, og det er helt greit. Hver gang du lytter litt mer til det du kjenner inni deg, bygger du en tryggere relasjon til deg selv og til andre rundt deg. Følelsene dine forteller deg noe viktig om hva du trenger. Det er lov å ta dem på alvor.
Ofte stilte spørsmål om undertrykte følelser
Hva betyr det å undertrykke følelser?
Å undertrykke følelser betyr at man bevisst eller ubevisst skyver bort eller ignorerer følelser i stedet for å kjenne på dem og gi dem uttrykk. Det kan skje fordi følelsene oppleves som ubehagelige, skremmende eller vanskelige å håndtere. Undertrykkelse kan gi en midlertidig følelse av kontroll eller lindring, men på sikt kan det føre til økt indre uro, stress og psykiske plager som angst og depresjon.
Hva vil det si å være undertrykt?
Å være undertrykt innebærer at man holder tilbake eller skjuler viktige sider av seg selv, inkludert følelser, behov eller tanker. Dette kan skje på grunn av frykt for å bli avvist, dømt eller ikke tatt på alvor. Undertrykkelse kan også være et resultat av tidligere erfaringer, for eksempel i oppveksten, der det ikke var trygt å uttrykke følelser. Når man er undertrykt, kan det oppleves som en indre konflikt og mangel på kontakt med egne følelser og ønsker.
Hva er tegn på sinneproblemer?
Tegn på sinneproblemer kan være at man ofte føler seg irritert, frustrert eller sint uten å vite helt hvorfor. Man kan ha vanskeligheter med å kontrollere sinneutbrudd, eller motsatt, undertrykke sinne så mye at det kommer ut som passiv-aggressivitet, sarkasme eller tilbaketrekning. Andre tegn kan være at man unngår konflikter for enhver pris, har problemer med å sette grenser, eller opplever at sinne fører til problemer i relasjoner og hverdagsliv.
Hva kjennetegner lav selvfølelse?
Lav selvfølelse kjennetegnes av en følelse av å ikke være god nok, usikkerhet på egne evner og verdier, og en tendens til å kritisere seg selv hardt. Personer med lav selvfølelse kan ha vanskelig for å sette grenser, uttrykke egne behov og ta plass i sosiale sammenhenger. De kan også være redde for avvisning og ha en sterk indre kritiker som forsterker negative tanker om seg selv. Lav selvfølelse kan gjøre det vanskelig å håndtere undertrykte følelser og kan bidra til psykiske plager som angst og depresjon.
- Om Ove Andre Remme
- Siste artikler
- Media & Ekspertise
Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.
