Terapivakten

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories...

Fagartikler

Utforsk våre fagartikler om rusforebygging, avhengighet og psykisk helse. Her finner du nyttig kunnskap, praktiske råd og inspirasjon til å styrke mental helse og forebygge rusproblemer – for både privatpersoner og bedrifter.
1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories...

Mistanke om rus på jobb – arbeidsplassens ansvar ved rusproblemer

Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre når det er mistanke om rus på jobb. For hva arbeidsmiljøloven sier om rus, er lite. Stort sett er det forbudt med rus på arbeidsplassen. Det kan finnes unntak dersom arbeidsdagen og arbeidsplassen blandes med sosiale sammenkomster.

AKAN-modellen og andre modeller er verktøy som kan hjelpe arbeidsgivere til å være støttespillere dersom det er problematikk med rus på jobb. For ‘alle’ vet at rus og arbeidsliv, eller alkohol og arbeidsliv ikke hører sammen. Men vet du egentlig hva som er arbeidsgiver ansvar for arbeidstaker i situasjoner der rus, alkohol og jobb blandes?

Arbeidsplassens ansvar ved mistanke om rus på jobb

De aller fleste i dag liker å ta seg en fest eller to av og til på egen fritid. Hva en arbeidstaker velger å bruke egen fritid til, har ingen arbeidsgiver noe med. I arbeidsmiljøloven nevnes ikke rus.

Dette betyr at en person som liker å drikke, feste eller ruse seg på fritiden kan gjøre dette uten at det har noe med arbeidsgiver å gjøre. Problemene overføres til arbeidsplassen den dagen alkohol eller annen rus går utover arbeidets oppgaver.

Men personen må ikke drikke på jobb for at arbeidsgiveren kan blande seg inn. Når det er snakk om at problemene går utover arbeidet, kan dette være på mange ulike måter. Arbeidsgiver har ansvar for arbeidstaker og jobben arbeidstaker gjør.

Det kan for eksempel være snakk om forsovelser. Dersom forsovelser blir et problem på arbeidsplassen, og dette skyldes rusproblemer, kan arbeidsplassen forsøke å åpne opp for samtaler.

Noen jobber krever absolutt avhold. Her kan arbeidsplassen kreve at arbeidstaker ikke har drukket eller vært påvirket i 8 timer før arbeidet starter. Dette gjelder for eksempel yrkessjåfører og ansatte i helsevesenet.

Det generelle kravet på alle arbeidsplasser er avhold. Gjentatte feiltrinn av en eller annen form eller mistanke om rus på jobb kan være grunn til oppsigelse. Derfor er det viktig å være åpen med egen arbeidsgiver dersom du føler at du har problemer med rus og alkohol.

 

Meld deg på vårt GRATISKURS (Nettkurs) I Tegn og symptomer på rusmisbruk

 

Mistanke om rus på jobb

Skillet mellom alkoholisme og ikke-alkoholisme

Det kan hende at du går på jobb og lurer på om du egentlig burde blitt hjemme. Kanskje ble kvelden i forveien litt for fuktig slik at du ikke er helt ved deg selv enda.

Vi må understreke viktigheten av å skille mellom hva som kjennetegner sykdommen alkoholisme, og hva som ikke er det. Å bli overstadig beruset noen kvelder på rad eller drikke mer enn normalt over en kort periode er ikke regnet som alkoholbruksforstyrrelse.

Alkoholbruksforstyrrelse kategoriseres som en mental diagnose. Et tegn som kan peke i retning av alkoholisme, og ikke bare kortvarig overforbruk av alkohol, er kontinuiteten. Med denne lidelsen fortsetter du å drikke, selv om det for eksempel går utover din jobb og arbeidsplass.

Det er viktig å merke seg at det ikke er spesifisert hvor mye alkohol du må ha fått i deg. Lidelsen ‘alkoholisme’ diagnostiseres mer etter bakgrunnen til alkoholforbruket. Det er ikke hvor mange enheter du drikker per dag eller kveld som er avgjørende.

AKAN-modellen er ikke eneste alternativ til hjelp

Det finnes mange gode kompetansesentre som kan hjelpe både ansatte og arbeidsgivere i situasjoner der rusen har tatt overhånd. Mange arbeidsgivere trenger hjelp og veiledning for å kunne hjelpe egne ansatte. AKAN-modellen er et eksempel på et slikt kompetansesenter, men det finnes også mange andre muligheter.

Det er ikke alltid lett å ta de ubehagelige samtalene som må til for å kunne starte behandling av avhengighet. Arbeidsplassen bør reagere på en medmenneskelig måte der ansatte føler seg forstått.

Terapimodellene som benyttes burde sørge for at arbeidsgivere har de verktøyene de trenger for å håndtere eventuell rusproblematikk. Dette betyr at arbeidsgivere skal kunne vite hvordan de skal starte en samtale dersom det er nødvendig.

Men slik hjelp kan tilbyr mer. Her kan arbeidsgiver også få rådgiving og hjelp til videre samtaler. I tillegg kan det tilbys konkrete råd gjeldende enkeltsaker på arbeidsplassen. Mye av det som er tilgjengelig, er kostnadsfritt, og skal være et lavterskeltilbud.

Hjelp og terapi som tilbys må sørge for å bygge på åpenhet i de vanskelige situasjonene. Det skal være lettere for arbeidstakere og arbeidsplasser å diskutere problematikk knyttet til rus. Det skal tilbys hjelp og støtte i stedet for trusler om avslutning av arbeidsforhold.

 

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

 

Få hjelp ved mistanke om rus på jobb

Arbeidsplassens ansvar ved rusproblemer kan løses med terapi

I arbeidsmiljøloven står det at det er arbeidsplassens ansvar å sørge for et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Et godt arbeidsmiljø krever at det ikke er enkeltpersoner som kommer rusa på jobb.

Undersøkelser viser at personer med rusproblemer klarer seg bedre på arbeidsplasser som møter mistanke om rus på jobb med åpenhet og forståelse. Dessverre er det slik at de fleste arbeidsplasser ikke har mye å tilby en ansatt som sliter.

Arbeidsplasser og arbeidsgivere har, ifølge arbeidsmiljøloven, ikke et ansvar for ansatte som velger å ruse seg på fritiden. Rusingen må bare ikke gå ut over arbeidet eller arbeidsplassen. Men mange vil gjerne hjelpe ansatte som sliter.

Arbeidsgiveren kan ha fått med seg mer enn den ruspåvirkede kanskje tror. Det kan ha oppstått en bekymring for en ansatt. Da er det viktig at det er kort vei mellom bekymring og faktisk handling. Det er viktig å finne det beste verktøyet for arbeidsplassen når det kommer til rusproblematikk på jobb.

Føler du at du har et problem, eller har en kollega som sliter? En god start kan være å finne noen å snakke med. Profesjonell hjelp og terapi kan være et godt utgangspunkt for å avdekke underliggende vanskeligheter.

Dette er min historie med rusmisbruk. Det behøvde ikke å gå så langt om bedriftene jeg arbeidet på var opplært i tegn og symptomer på rusmisbruk og kunne gripe inn tidligere. Jeg håper historien min kan bidra til håp og også handling på viktigheten av riktig opplæring for å forebygge rusmisbruk:

Terapivakten AS tilpasser løsninger for bedrifter

Terapivakten AS har god erfaring med å bistå bedrifter med å finne riktig profil på sin rusmiddelpolicy og hva det betyr i teori og praksis. Avhengighet er forbundet med mye skam og er et tabu i arbeidslivet. Dette kan medføre at mange ledere opplever det som svært vanskelig å håndtere. En tydelig policy vil gi bedriftens ledelse, og ansatte, en viktig «rettesnor» av forventninger og en felles plattform med håndteringsstrategier.

På tross av at det hverken er ledelsen eller den enkelte ansatte sitt ansvar å avdekke, eller å stille diagnose, kan det likevel være hensiktsmessig å tilegne seg kunnskap om tegn og symptomer på rusmisbruk som man kan være oppmerksom på.

Terapivakten AS vil i sin oppfølging av bedriften kunne tilby kurs i symptomlære og bidra til å trene på «den vanskelige samtalen». Det er viktig å komme i posisjon til å møte den det gjelder så tidlig som mulig. Det innebærer å være oppmerksom og legge til rette for at den som trenger hjelp opplever det som trygt å kunne be om hjelp.

Behandlingsforløpet for den ansatte som sliter med avhengighet, bør tilrettelegges på en slik måte at det er mulig å kunne komme tilbake til arbeid etter endt behandling. Terapivakten AS erfarer at sannsynligheten for at den enkelte gjennomfører behandlingen, øker i takt med at det legges frem løsninger i samarbeid med arbeidsgiver. Når arbeidsgiver beveger og løfter blikket bort fra negative reaksjoner og sanksjoner, blir det også lettere å rette fokuset på den ressursen den ansatte var, og fortsatt kan være, for bedriften.

Terapivakten AS bistår bedriften hele veien med oppfølging av den ansatte i samarbeid med ledelsen og bedriftshelsetjenesten, enten for en kortere periode eller langsiktig opp til 2 år. I tillegg tilbyr vi kurs, undervisning, veiledning i grupper og individuelle samtaler. Vi vil i samarbeid med bedriften se på hvilke tiltak som best fører til integrering hos de ansatte.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Barns rettigheter og barnevernets rolle ved rusmisbruk i samlivsbrudd

Det er aldri godt når to personer som har elsket hverandre må gi opp kampen og gå hver sine veier. Ekstra vondt blir det hvis barn og rusmisbruk er inne i bildet. Ingen synes det er enkelt å begynne å nøste opp i disse trådene der barn av rusmisbrukere ser sine foreldre gå fra hverandre.

Men hva er barnevernets rolle i slike situasjoner? Og hvilke rettigheter har barna som er involvert? Vi ser på barnevernets rolle ved rusmisbruk, foreldre som ikke kan samarbeide og barns rettigheter og rolle i samlivsbrudd. Livet skal være best mulig for barn av rusmisbrukere.

Barnevernets oppbygging gir strukturen for mulig hjelp

For å kunne forstå barnevernets rolle, må vi først se på hvordan barnevernet er bygd opp. Denne oppbygningen forklarer hvordan barnevernet opptrer og hvilken del av barnevernet som trer inn i ulike situasjoner.

Det er barnevernsloven og alle forskriftene som er knyttet til denne som ligger til grunne for barnevernets jobb. Og deres jobb går ut på en eneste ting: de skal sørge for at barn og unge som ikke har det bra hjemme skal få den hjelpen, omsorgen og støtten de trenger og fortjener.

Barnevernet som er ute i ‘felten’ og har kontakt med barn i familier som potensielt sliter er kommunalt organisert. Det betyr at alle kommuner, store som små, har egne kontor og støtteapparat.

Barnevernet skal bistå med:

  • Veiledning og råd
  • Vedtak i akutte og vanskelige situasjoner
  • Stille med og følge opp fosterhjem
  • Følge opp barn som mottar barnevernets hjelp
  • Kartlegge og undersøke enkelte barns livssituasjon
  • Motta og følge opp bekymringsmeldinger

Kort oppsummert er det de lokale barnevernskontorene som driver den daglige, og veldig viktige driften. Det statlige barnevernet er en todelt instans. De to delene er BLD, som står for Barne- og Likestillingsdepartementet og Bufetat, som står for barne-, ungdoms- og familieetaten.

Der hvor de kommunale barnevernskontorene skal tre inn i saker, er det Bufetat som skal stå for offentlige institusjoner og tilgjengelige fosterhjem. De skal også kunne tilby de ulike kommunene hjelpetiltak som er spesialiserte for enkeltsaker.

 

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

 

Barnevernets rolle ved rusmisbruk i hjemmet er å sørge for støtte og omsorg for barnet

Barnevernets rolle ved rusmisbruk i hjemmet

Uansett hvor betent eller vanskelig en sak er, har barnevernet et håp: å klare å legge til rette for at barnet kan bo med egne foreldre. Det er mange måter dette kan gjøres på. Veiledning og støtteordninger kan fungere godt så lenge de involverte voksne kan ta imot hjelp.

Barnevernets rolle og plikt er å ta vare på barnet, og ikke de voksne i konflikten. Hva barnevernet mener er det rette for barnet kan være motstridende til det foreldrene selv mener eller synes.

Men barnevernet jobber etter «minste inngreps prinsipp». Dette betyr at de ikke skal benytte seg av unødvendige tiltak. Det er viktig at barnevernet ikke griper inn i situasjoner der det ikke er nødvendig.

Hvis barnet er fysisk eller psykisk utrygt, er det barnevernets rolle og plikt å gripe inn. Barnevernet skal sørge for at ingen barn har det vondt eller lever under utrygge forhold. Derfor blir barnevernets rolle ved rusmisbruk hos foreldre i samlivsbruddsaker å ta vare på barnet, og bare barnet.

Barnets stemme ved samlivsbrudd

En sak som består av både rusmisbruk og samlivsbrudd er alltid betent. Derfor er det viktig å holde fokuset på hva som er de involverte barnas beste. Barnekonvensjonen består av 42 artikler med rettigheter for alle barn under 18 år.

Her står det blant annet at alle barn har rett til beskyttelse og at de skal bli hørt og tatt hensyn til. Dette blir viktig i saker hvor barnets foreldre skal skilles og det er rusmisbruk involvert. Hvis et barn beskyttes i en slik sak kan den løses på en god måte dersom alle parter er lydhøre for hverandre.

Videre står det at barn har rett til både lek, hvile og fritid. I skilsmissesaker og i saker knyttet til rusmisbruk kan det finnes barn som opptrer mer voksent enn andre barn på samme alder. Dette kan være fordi de tar på seg et stort ansvar fordi foreldrene svikter.

Barna skal også ha rett til å si sin mening. Hvis et barn er trygt i en situasjon, og opplever rolige voksne som tar barnet på alvor, vil kanskje barnet tørre å ytre sin mening. Barnet skal kunne uttale seg fritt om skilsmissesituasjonen og rusproblematikk i hjemmet uten at det får konsekvenser for barnet.

Det viktigste er at barnets beste kommer i første rekke. Barnet eller barna er hovedfokuset i saker som involverer barnevernet, rus og foreldre. Det å være barn er en utsatt situasjon. Barnet har ingen mulighet til å forlate en vond situasjon og er helt avhengig av å bli sett, hørt og betrygget av voksne.

Få hjelp så fort som mulig

Hvis du lever i et forhold som er bristende og det er rusproblematikk, kan vi ikke få sagt det klart nok: tør å be om hjelp! Terapi, terapigrupper og andre ordninger som sørger for at du kan få noen å prate med kan være en veldig god start.

Husk å ta vare på deg selv. Men ta en ekstra runde for å sørge for at barna som er involvert i slike saker er trygge og har det bra. Ingen barn skal bli utsatt for vonde voksenkonflikter de ikke har noe med.

 

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Generasjonstraume kan forklare din indre uro

Å være menneske er et spennende eksperiment. I løpet av vår livstid møter vi på ulike utfordringer og spennende situasjoner som endrer oss og former oss. Dette gjør at vi blir de vi er.

Men noen ganger oppleves vanskelige situasjoner som går under kategorien traume. Dette påvirker oss på en måte som er ødeleggende for vårt hverdagsliv dersom det forblir ubehandlet.

Slike situasjoner kan også oppleves før vår levetid, og overføres som generasjonstraume. Generasjonelle traumeoverføringer og arvelige traumer er vanligere enn du kanskje tror.

Ved å forstå hva arvelige traumer er og hvordan disse overføres, kan du forstå din familiehistorie og deg selv bedre. Hvem vet, kanskje er det du som bryter traumeoverføringen?

Hva er generasjonstraume?

Det er ikke bare, bare å leve sammen som mennesker. For generasjonstraume er akkurat som det høres ut: et traume som videreføres fra en generasjon til generasjonene etter.

Men det er ikke slik at et traume som føres videre i generasjoner kan sees eller høres av alle. Dette trenger ikke være noe tydelig som vises utad. Det er heller ikke sikkert at familien vet om det innad.

Generasjonstraume kan være udefinerbart, vises i ulike nyanser og være både skjult og stille hos den det angår. Det kan derfor være utfordrende for personer som lever i traume overført i generasjoner å oppdage vanskelighetene og få stoppet det.

Generasjonstraume er ikke bare et generelt konsept som kan tenkes at finnes. Forskning av overlevende etter Holocaust viste at deres barnebarn var overrepresentert i psykiatrien.

Din familie må ikke ha gjennomgått så sterke opplevelser i fortiden for å bære med seg generasjonelle traumer. En generasjonell familiehistorie med vold, misbruk og psykisk vold viser hvordan generasjonelle traumer kan komme til uttrykk.

Hvordan kan generasjonelt traume overføres?

Her spiller både gener og oppførsel viktige roller. Den mest fremtredende faktoren er oppførsel som går i negative baner. Måten du har blitt fysisk behandlet på som barn kan lett bli måten du selv behandler du ditt eget barn.

Dette kan skje både bevisst og ubevist. Noen foreldre kan for eksempel tviholde på en fysisk streng og ufin oppdragelsesform. Dette kan bety ris på rumpa eller andre hardhendte måter å håndtere barn på. Dette fører til generasjonelle traumer fordi de fysiske traumene overføres.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Generasjonstraume kan komme fra opplevelser i barndommen

Men generasjonelt traume trenger ikke være så tydelig. Traumene kan vise seg på mer forsiktige og skjulte måter. Foreldre kan ha problemer med å knytte seg psykisk til sine barn på grunn av egne traumer i barndommen.

Mangel på psykisk tilknytning kan for eksempel vises igjennom:

  • Mangel på empati
  • Mangel på forståelse for barnets ståsted
  • Oppdragelse basert på foreldres behov

Generasjonell traume kan ligge i genene våre

Noen traumer overføres via gener. Dette kan høres utrolig ut, men det er faktisk helt sant! Epigenetikk er hvordan din genetiske kode uttrykker seg. Dette er nøkkelen til å forstå genetisk traumeoverføring.

Det har vist seg at visse livshendelser eller erfaringer kan ‘slå på’ eller ‘slå av’ ulike gener. Mors diett under graviditeten, et spesielt kosthold i livet, mye stress eller andre viktige hendelser kan aktivere eller deaktivere genene.

Dette kan ha stor betydning for forståelsen av generasjonelle traumer. For selv om du har hatt en harmonisk og fin barndom, kan traumene trigges. Dermed kommer de generasjonelle traumene til uttrykk selv i et ellers relativt stabilt individ.

Hvordan diagnostiseres generasjonstraumer?

Å ha et generasjonstraume er ikke noe som kan vises utenpå kroppen. Det er heller ikke en egen diagnose i psykiatrien. Likevel er dette konseptet akseptert av de fleste behandlere og terapeuter i Norge.

Generasjonstraumer kan komme til uttrykk på mange ulike måter. Stress, angst, alkoholisme og psykisk uhelse er noen få av mange uttrykksmåter. Det de har til felles er at kroppen og hjernen opplever verdenen rundt som utrygg.

En god terapeut eller behandler vil se hvert enkelt individ og sørge for at alle personlige traumer blir tatt på alvor. Men det burde alltid bli spurt om familiehistorikk og familierelasjoner.

Kan man få hjelp for arvelige traumer?

Det er alltid hjelp å få! Det første steget for å kunne få hjelp til å løse denne indre knuten, er å innse at noe ikke er rett. Det er først da man kan ta første steget selv for å kunne begynne reisen mot bedring både for seg selv og for fremtidige generasjoner.

Selv om hovedjobben mot bedring gjøres for å bedre ditt liv her og nå, er det flere som vil dra nytte av det. Eventuelle barn og barnebarn vil få det bedre ved at du tar ansvar for ditt eget liv.

Det å tørre å se traumer for det de er, er hardt. Men det er så verdt det! Og det er ikke noe du trenger å gjøre alene. Du kan alltid finne gode terapeuter som kan mye om generasjonstraumer.

Ved å få god hjelp og støtte kan du bearbeide traumene. Denne hjelpen kan gi deg et bedre liv, og stoppe de onde traumeoverføringene.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Hvordan hjelpe en alkoholiker når problemene hoper seg opp?

Det å drikke alkohol regnes som en ganske normal del av våre liv i dag. Vi bruker alkohol når noe skal feires, eller hvis dagen er ekstra fin. Alkohol kan brukes som gledesspreder, som trøst eller for å sprite opp en kjedelig fest.

Men det er ikke alle som tåler alkohol like godt, og dette er problemer nære og kjære rundt kan oppdage raskere enn den det gjelder. Det å ha en alkoholiker som partner er krevende og vanskelig, og ikke alle vet noe om hvordan man skal håndtere en rusmisbruker.

I denne artikkelen kan du få svar på spørsmål som ‘hvordan hjelpe en alkoholiker?’ eller ‘hvordan hjelpe en rusmisbruker?’. Og vi kan gi deg et lite frempek: det handler oftest ikke om dem.

Endre tankesett om din alkoholiker partner

Kanskje ser du utenifra at det kan være et alkoholproblem hos din partner. Men å få en person til å innse problemer er ikke en jobb du burde begi deg ut på.

Derfor kan stedet å starte være med deg selv. Du er personen som din alkoholiker har rundt deg. Det beste du kan gjøre, er å vise at du bryr deg om dem. Det å vise kjærlighet og omtanke kan gjøre at en person får støtte nok til å se innover i seg selv.

Du skal heller ikke ta ansvar for deres handlinger og oppførsel. For at din alkoholiker skal få mulighet til å innse egne problemer, må han eller hun ha mulighet til å ta ansvar for seg selv.

Husk at du ikke trenger å påpeke hva som er ‘galt’ med dem hele tiden. Sannsynligheten er stor for at de selv vet dette innerst inne. At venner og bekjente skal påpeke hva de gjør feil til enhver tid kan ha motsatt effekt enn hjelpende.

Det er heller ikke lurt å drikke alkohol rundt din rusavhengige eller din alkoholiker. Dette kan høres ut som en selvfølge for noen, men det er ikke alle som forstår det. Du kan støtte din avhengige venn eller kjære ved selv å endre egen oppførsel. Da vil du gå foran som et godt eksempel uten at du trenger å si et eneste ord.

Det å være alkoholiker er ikke noe en person velger å være. Det er ikke bare å slutte en dag fordi man føler for det. Alkoholisme er en diagnose som må tas på alvor. Jo mer du vet om diagnosen, desto mer kan du forstå. Da blir det lettere å støtte og hjelpe på det som kan ansees som rett måte.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Hvordan hjelpe en alkoholiker?

Hvordan hjelpe en alkoholiker med konfrontasjon?

Av og til kan en venn eller partner med alkoholproblemer trå over for mange streker eller grenser, og en konfrontasjon er uunngåelig. Da er det viktig å ha en god strategi for kommunikasjon og ha en plan for det som skal sies.

En slik konfrontasjon med en alkoholiker eller rusmisbruker kan være skummelt. En konfrontasjon med en rusmisbruker eller alkoholiker som ikke er planlagt kan fort ende galt. Da kan all fremtidig kommunikasjon bli vanskelig.

Men hvordan hjelpe en rusmisbruker når en konfrontasjon er umulig å unngå, lurer du kanskje på? Vi har noen tanker du kan ha med deg inn i en eventuell konfrontasjon:

  • Ikke start med å legge skylden på noen. En maktkamp om skyldbelegging blir fort stygt.
  • Ikke kom med falske løfter. Konfrontasjonen må holde seg til fakta.
  • Ha en plan for det du har tenkt til å si. Det å ta en slik samtale ‘på sparket’ kan bli følelsesstyrt.
  • Fokuser på egne følelser. Å klare å holde en indre ro gir deg en trygghet i din kommunikasjon.

Du har all rett til å konfrontere dersom det er det du vil. Men du må kunne stå for det du gjør og sier i situasjonen. Det samme må alkoholikeren eller rusmisbrukeren.

Det finnes ikke et skjema eller en mal som forteller deg hvordan du kan hjelpe en alkoholiker med konfrontasjon. Men du kan få hjelp. En måte å få hjelp på er ved å kontakte behandlingssentre med mye erfaring med behandling av alkoholikere og rusavhengige.

Her kan du også få informasjon om alkohol og problemene som følger med overforbruk. Dette er informasjon du kan bruke i en eventuell konfrontasjon.

En som ikke vil ha hjelp, kan ikke hjelpes

Dette har blitt nevnt tidligere, men det må utdypes og forklares litt bedre. Det er fordi det er et så ekstremt viktig poeng! Det er aldri din plikt å ta ansvar for andres handlinger, ei heller din alkoholikers. Og det store paradokset i hvordan hjelpe en alkoholiker ligger i dette poenget.

Jo mer du tar ansvar for deg selv, informerer deg og hjelper deg selv, desto mer hjelper du din alkoholiker partner. Når du er informert og tar gode valg for deg selv, setter du en standard for andre.

En god måte å ta vare på deg selv på, er å selv skaffe hjelp. Mange tror at de hjelper sin alkoholiker ved å forsøke å få dem inn i terapi. Vi anbefaler heller at du søker terapi selv for å selv få hjelp.

Husk også at du ikke trenger å stå i all støtte og hjelp til din alkoholiker alene. Det er viktig å engasjere støtteapparatet rundt deg selv. Det å ha noen å prate med som kanskje kjenner både deg og din alkoholiker er viktig.  

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Hva er bekreftelsesbehov, og hvor stammer det fra?

Bekreftelsesbehov er noe vi alle har. Det kommer fra det mest grunnleggende behovet for å bli sett og godtatt som den vi er. En kan også si at vi alle har et behov for selvbekreftelse. Når man får dekket et behov for bekreftelse, opplever man økt selvfølelse og selvtillit. Da føler vi sosial tilhørighet, som er nummer fire i de grunnleggende prinsippene fra Maslows Behovspyramide. Mennesket er skapt for å leve i flokk, og derfor har det alltid vært viktig for oss å høre til. Da føler vi oss trygge og ivaretatt.

Når vi får dekket behovet for bekreftelse, erfarer vi samtidig kjærlighet, fellesskap, og vennskap. Dette gir oss muligheter til å trives og til å utvikle oss i et trygt miljø, understøttet av følelsen av tilhørighet. Bekreftelsesbehovet følger oss fra vugge til grav. Det nyfødte barnet søker fra første stund bekreftelse av sine foreldre først og fremst, før det etter hvert søker ut i nære grupper. Deretter vil det over tid ut i samfunnet for å oppleve det samme bekreftelsesbehovet, for å få styrket selvtilliten og selvfølelsen.

I denne artikkelen skal vi se videre på bekreftelsesbehovet og hvorfor noen trenger mer av det. Hva kan du gjøre om du er en som sliter med bekreftelsesbehov og selvfølelse?

Hvorfor har noen et sterkt behov for bekreftelse?

Et ekstra behov for bekreftelse stammer fra en oppvekst eller fra situasjoner der man ikke føler seg akseptert som den man er. Det kan komme fra en oppvekst i en dysfunksjonell familie med eller uten rusproblematikk. Det kan også være grunnet en eller flere traumatiske opplevelser i løpet av oppveksten eller i det voksne liv.

En dysfunksjonell familie trenger ikke å være preget av rusproblematikk for å være dysfunksjonell. Det kan være former for fanatisme, eller kanskje perfeksjonisme. En fellesnevner for alle dysfunksjonelle hjem er en opplevelse av at det ikke er plass til å være sitt autentiske selv. Familiens historie om seg selv utad stemmer ikke overens med den historien som foregår innenfor hjemmets fire vegger. Derfor er det mange som føler seg isolerte. Som en konklusjon kan vi si at om du ikke har opplevd å bli møtt, akseptert og godtatt som den du er i oppveksten, eller i lengre perioder av ditt liv, så vil du sannsynligvis føle på et ekstra sterkt behov for bekreftelse. Dette betyr at du kanskje lider av lav selvfølelse og/eller dårlig selvtillit.

Sterkt bekreftelsesbehov i dagens samfunn

Man kan også oppleve utfordringer i ulike sosiale settinger. Kanskje kan du føle på frykten for å tape ansikt? Når vi opplever at det ikke er trygt nok til å være oss selv, dukker det opp et ekstra behov for bekreftelse. Traumatiske opplevelser som krig, eller andre negative sosiale hendelser kan også påvirke oss i den grad at vi som mennesker føler at våre grunnleggende behov, som sosial tilhørighet, ikke blir dekket.

I dagens samfunn må vi også forholde oss til sosiale medier, og mange føler et behov for å «holde fasaden.» Vi lengter etter likes, og behovet for bekreftelse blir kanskje enda tydeligere når vi sammenligner oss med andre. Dette kan gå sterkt utover selvtilliten og selvfølelsen. Det kan gi oss et urealistisk bilde av hvordan andre egentlig er, som igjen gir oss et inntrykk av hvem vi burde være. Dette gir enda mer økt press, som igjen avler sterkere behov for bekreftelse.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Et stort bekreftelsesbehov kan føre til lav selvtillit

Har du et sterkt bekreftelsesbehov?

For å kunne identifisere om du lider av et sterkt bekreftelsesbehov, kan disse spørsmålene være en nyttig veileder for deg:

  • Opplevde du vanskeligheter med å være deg selv i oppveksten? Følte du at du ikke ble møtt som den du var, og at du måtte bære en maske for å bli akseptert?
  • Er du usikker på deg selv og på om du er bra nok som du er?
  • Føler du på usikkerhet når du er sammen med andre?
  • Er du tilbaketrukket fordi du er redd for å dumme deg ut i sosiale settinger? Eller kanskje du later som om du er en du ikke er i frykt for at ditt autentiske selv ikke er bra nok?

Hvis du ikke kjenner på den naturlige selvbekreftelsen, så kan det være et tegn på at du lider av et sterkt bekreftelsesbehov. Det å føle seg verdsatt, eller å føle at ens egen verdi er godt etablert og «godkjent», er et godt tegn på opplevelsen av en sunn selvbekreftelse. Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva en faktisk føler. Dette kan være et tegn på at man er vant til å undertrykke følelsene sine fordi det ikke var plass til å føle i oppveksten. Da kan følelsene våre virke numne.

Hvordan kan du få hjelp?

En god måte å hjelpe seg selv på, er å bekrefte seg selv og sin egen verdi. Når alt kommer til alt, så er vi vår egen nærmeste. Det er vi som bærer tanker om oss selv, og vi er de som kan styre de negative tankene våre. Vi kan styre tankene våre over i en sunnere retning! Om du lider av et sterkt bekreftelsesbehov ligger det gjerne et mønster under. Det handler  ofte om at du ikke godtar deg selv som den du er. Et godt verktøy for selvhjelp, er å se deg selv i speilet, og si affirmasjoner (pene ord) til deg selv. I begynnelsen kan det føles ubehagelig og rart. Mange mener likevel at affirmasjoner er en god kilde til selvhjelp.

Det kan være vanskelig å prøve å hjelpe seg selv hele tiden. Ofte kan det ende med at man blir så sliten at man innser at man trenger hjelp utenfra. Mistenker du at du lider av et sterkt bekreftelsesbehov? Da kan det være lurt å søke hjelp fra andre. Det lureste er å finne noen å snakke med. Det kan enten være en god venn som du stoler på, eller så kan det for eksempel være en terapeut. Terapeuter har utdannelse i å snakke om tanker og følelser, samtidig som de har taushetsplikt. En terapeut kan fungere som en god sparringspartner. De kan være en god støtte på veien mot det beste livet du kan få, gjennom å endelig få bukt med dine utfordringer i livet.

Det viktigste å ta med seg er at du har retten til et godt liv! Du fortjener å tenke gode, sunne tanker om deg selv. Du har verdi og burde få lov til å føle på en sunn selvfølelse og selvtillit – uansett hvordan din oppvekst eller bakgrunn fortonet seg.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

5 årsaker til at noen blir avhengig av kjærlighet

Å være avhengig av kjærlighet fra en partner betyr hverken at man er klengete eller «for mye». På lik linje med andre avhengigheter kan følelsen av konstant kjærlighetsmangel være et symptom på at man bærer på tung «emosjonell bagasje» (Earp, Wudarczyk, Foddy & Savuieschu, 2017). I denne artikkelen diskuterer vi 5 årsaker til at man blir «hekta på kjærlighet». Vi ser også på hvordan dette kan utspille seg når det blir skadelig for oss.

Hvilke årsaker gjør oss mest sårbare for å bli avhengig av kjærlighet fra andre?

Årsaker til at man blir avhengig av kjærlighet

Det finnes mange grunner til at man blir usunt avhengig av kjærlighet fra andre. En person som er kjærlighetsavhengig vil ofte oppleve at mange faktorer påvirker måten de føler seg på og valgene de tar i livet. Nedenfor finner du noen eksempler på mulige årsaker til at noen blir avhengig av kjærlighet.

1. Å leve med en dysfunksjonell familie

Foreldrene og de nærmeste voksne rundt oss er viktige rollemodeller for hva vi som barn lærer er «normalt» i et romantisk forhold (Earp, Wudarczyk, Foddy & Savuieschu, 2017).

2. Ensomhet

Å oppleve mye ensomhet i oppveksten kan føre til at vi føler noe er feil med oss. Dette er dypt smertefullt og kan gjøre det lett for oss å bli besatt av andre for å prøve å oppfylle behovene vi ikke fikk dekket som barn.

3. Lav selvtillit

Opplevelser fra barndommen kan også føre til lav selvtillit. Barn som ikke fikk behovene sine dekket eller opplevde foreldre som kranglet eller var ulykkelige sammen, kan føle at de ikke er bra nok som de er. Kanskje de til og med føler at de ikke fortjener å bli elsket av noen som er gode mot dem. Når man føler seg mindre verdt enn andre mennesker er det lett å tro at man bare kan være hele mennesker og føle seg bra igjen dersom man er i et forhold.

4. Tillitsbrudd

Å være utsatt for voldelige, seksuelle eller emosjonelle overgrep av foreldre, tidligere partnere eller andre man har hatt tillit til, kan føre til at man mister evnen til å stole på andre. Det kan videre føre til at man unngår ekte intimitet, tilpasser seg partnerens behov og leter etter en som kan reparere eller lindre smerte.

5. Psykiske utfordringer

Depresjon, angst og andre psykiske lidelser kan ofte føre til at man forsøker å fylle et tomrom med romantiske forhold. Det kan fungere som en distraksjon fra vonde tanker, fordi det føles bra i øyeblikket.

Nå som du har lest om de forskjellige årsakene kan det hende du kjenner deg igjen i både en eller flere av disse faktorene. Det kan bety at du kanskje er sårbar for å utvikle kjærlighetsavhengighet.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Å være avhengig av kjærlighet kan føre til ensomhet

Vanlige utfordringer ved kjærlighetsavhengighet

Mange har opplevd å være i et usunt parforhold i løpet av livet. Likevel kan det være vanskelig å vite hvilke handlinger og tanker som skiller et sunt forhold fra et skadelig forhold til kjærlighet. Hvilke opplevelser er vanligst for en som er hekta på kjærlighet?

Grensesetting – «Head over heels»

Et av de vanligste kjennetegnene på at man er kjærlighetsavhengig er at man stormforelsker seg hver gang man blir interessert i en annen. Det viser seg ofte gjennom at man blir raskt forelsket og kommer tett på hverandre fra starten av forholdet. Kanskje du føler at du har kjent personen hele livet selv om dere kun møttes for noen dager eller uker siden. Følelsene som har oppstått overfor din utkårede er lidenskapelige og vanskelige å styre.

Frykt for å bli forlatt eller være ensom

Opplevelsen til en kjærlighetsavhengig kan henge sammen med manglende grensesetting. Om du føler deg mindre verdt enn andre, kan du føle at det er vanskelig å sette grenser for hva som er greit og ikke greit i et forhold. Derfor kan du ende opp med å forbli i et forhold med en person som ikke passer for deg eller som ikke kan oppfylle behovene dine. Frykten for å bli forlatt kan strekke seg såpass at du også blir i forhold hvor du blir emosjonelt, fysisk eller seksuelt misbrukt (Burkett & Young, 2012).

Seriemonogami og den håpløse romantikeren

Hører du ofte fra andre at du er en håpløs romantiker? Sitter du ofte og fantaserer om ideelle, romantiske øyeblikk både med din utkårede i et aktivt forhold, eller selv når du er singel? De som er kjærlighetsavhengige er alltid på jakt etter det perfekte parforholdet. Man kan ha en tendens til å hoppe fra den ene kjæresten til den andre i søken etter noen som kan oppfylle drømmene deres (Burkett & Young, 2012).

Forveksling av kjærlighet med medlidenhet, fysisk eller seksuell tiltrekning

Om du føler deg maktesløs ovenfor det som er tungt i livet, kan du ha lett for å forveksle ekte kjærlighet med andre ting som oppslukelse eller besettelser ovenfor andre. Det er rett og slett fordi du føler at du trenger denne personen for å føle deg bra. Du kan ha lett for å havne i forhold hvor du føler et behov for å bli «reddet» av den andre. Mange kan også velge partnere med ulike problemstillinger. Gjennom å redde dem kan man kanskje føle at den andre vil trenge deg like mye som du trenger partneren din.

Du føler at noe mangler når du er singel

Ensomhet, mindreverdighetsfølelse eller lav selvtillit kan gjenspeiles i kjærlighetsavhengighet ved at man føler seg «uferdig» som menneske uten en partner. Det kan oppleves som en indre emosjonell tomhet hvor man tenker at man ikke betyr noe for noen, ikke fortjener kjærlighet eller er uelskbar. Det er nettopp derfor det kan føles vanskelig å være singel, fordi det er vanskelig å dekke egne behov på egenhånd. Mange går med et konstant håp om at den «perfekte» partneren kan dekke disse behovene.

Isolering fra venner, familie og handlingslammelse

Mange som går inn i nye forhold kan ha en tendens til å legge fra seg tidligere hobbyer eller interesser og fokusere mer på det den andre vil, ønsker eller liker. Dette gjøres ofte i håp om å være den perfekte kjæresten. Mange kan også ende opp med å isolere seg fra venner og familie fordi man føler behov for å være rundt partneren sin hele tiden. Man kan oppleve store vansker med å tenke på noe annet enn partneren sin. Tankene vil i stor grad dreie som om hvordan man kan blidgjøre dem. Det kan føre til at man mister seg selv (Earp, Wudarczyk, Foddy & Savuieschu, 2017).

Forhold til emosjonelt utilgjengelige personer

Har du opplevd å være i et forhold med en partner som har mange problemer, er i en offerrolle eller har vanskelig for å åpne seg ovenfor deg? Når man er avhengig av kjærlighet er det også vanlig at man går inn i forhold med mennesker som ikke er klare til å åpne seg emosjonelt. Fordi personen har det vondt med seg selv, kan de ta på seg å prøve å redde, blidgjøre eller tvinge den fraværende partneren til å åpne seg.

Idealisering av partneren – «Rose colored glasses»

Det hender ofte at man idealiserer og kun ser de beste sidene av partneren i begynnelsen av forholdet. Det tar som regel tid å bli godt nok kjent med hverandre til å se de mindre flatterende sidene hos den andre. Om du derimot fortsetter å føle at nærmest alt partneren gjør er perfekt og du tar deg selv i å si ting som «de er bare så perfekte» og «vi er ment for å være sammen for alltid» lengre ut i forholdet tyder det på at du har høye forventninger ovenfor dem. Når du til slutt ser sidene som ikke samsvarer helt med dine forventinger eller de ikke klarer å oppfylle behovene dine, kan du oppleve å bli lamslått av fortvilelse (Burkett & Young, 2012).

Kjenner du deg igjen i en eller flere av disse atferdene eller tankemåtene? Da kan det hende du lider av kjærlighetsmangel og kjærlighetsavhengighet. Det kan føles utfordrende å skulle håndtere disse dynamikkene alene. Derfor tilbyr vi i Terapivakten terapi for deg som opplever å være avhengig av kjærlighet i forhold. Ta kontakt i dag for å få hjelp med mindreverdighetsfølelse og se din egen verdi.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Mental helse blant ungdom – dette strever de med i dagens samfunn

Det å leve med andre er noe vi gjør uten å tenke oss om. Men det finnes mange som lever i usunne relasjoner og har relasjonsvansker de selv ikke er klar over. For det som kan oppleves som relasjonsvansker hos voksne kan stamme fra dårlige emosjonelle tilknytninger tidlig i livet.

For å forstå disse vanskelighetene, og de relasjonstraumer dette kan føre til, må du vite mer om symptomer på relasjonstraumer. Kjennetegn, forklaringer og annen informasjon skal vi gå igjennom her.

Hvordan kan vi forstå hva relasjonsvansker er?

For å forstå et så komplekst begrep som relasjonsvansker, må vi først definere hva relasjonsvansker er. Man kan si at relasjonsvansker handler om problemer med å knytte seg til andre mennesker. Men mennesket regnes som et grunnleggende sosialt vesen som har behov for å ha kontakt med andre mennesker.

Vanskeligheter med relasjoner er ikke noe som dukker opp helt av seg selv. Tidligere erfaringer har mye å si for hvordan dine fremtidige relasjoner vil bli. Så tenker du kanskje: ‘betyr dette at hvis jeg har vært i et dårlig forhold, har jeg relasjonsvansker?’. Heldigvis er det ikke så enkelt.

Mange personer med store relasjonsvansker kan ha hatt vanskeligheter med de viktigste relasjonene i livet: tilknytning til foreldre som liten. Det største ønsket til de aller fleste babyer og barn er å høre til og være i relasjon med de rundt seg. Relasjoner i barnehage og i hjemmet må være gode og oppleves som trygge.

Men ikke alle foreldrene eller omsorgspersoner klarer å knytte seg til barna rundt seg på en sunn måte. Hvis tilknytningen blir usunn eller uteblir, kan det føre til et barn som tilpasser seg og vil glede foreldre og miljøet rundt seg. Barnet tar i tidlig alder på seg ansvaret for at relasjonen med foreldrene eller andre omsorgspersoner skal fungere.

Hvem kan oppleve relasjonsvansker?

Relasjonsvansker er ikke betegnelsen på problemer som skjer en gang eller som forsvinner like raskt som det oppstod. Slike vansker kan oppleves av personer som selv har hatt problemer med tilknytning. Vanskeligheter med relasjoner kan erfares hos alle som har hatt vanskelige opplevelser i relasjon med andre over lengre tid.

Det å ha relasjonsproblemer og relasjonsvansker er ikke noe som er lett å finne ut av ved egen hjelp. Eventuelle relasjonsvansker kan dukke opp som frustrasjon og sinne, som reaktivitet på de rundt deg eller som stress i kontakt med andre.

Noen punkter som kan fortelle noe om eventuelle relasjonsvansker er:

  • Ikke klarer å forstå andres meninger
  • Hyppige konfrontasjoner og konflikter
  • Får ubehag av for mye nærhet
  • Unnvike sosiale samlinger
  • Mistenksomhet ovenfor nære rundt deg
  • Kontrollerende oppførsel ovenfor venner og kjære

Relasjonsvansker er heller ikke noe som kan dukke opp når du er alene. Derfor er det alltid to personer i en relasjon med hverandre der slike vansker kan dukke opp hos den ene eller den andre.

Hvis du er i relasjon med noen og mener at de sliter med relasjonsvansker, kan det være lurt å peke den pilen innover. Kan det være du selv som har det vanskelig? Eller gjelder dine anklager kanskje begge to?

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Relasjonsvansker stammer ofte fra barndommen

Har du hørt om relasjonstraumer?

Dette kan være et nytt uttrykk for mange. Vi baserer oss på definisjonen om at relasjonstraumer er traumer som stammer fra dysfunksjonelle relasjoner. Her er det ikke snakk om enkelthendelser i forhold, men mønstre som har blitt satt over tid.

Traumer fra en relasjon kan oppstå på grunn av:

  • Få eller ingen grenser
  • Misbruk og vold
  • Omsorgssvikt og ensomhet

Det finnes de som mener og tror at omsorgssvikt og relasjonstraumer kun stammer fra oppvekst og barndom til den som er påvirket. Vi mener dette ikke stemmer. Selv om barndommen kan omtales som hovedarenaen for de som opplever relasjonstraumer, kan dette også oppstå i andre forhold. Også voksenrelasjoner kan føre til traumer som påvirker fremtidige forhold og relasjoner.

Men det er verdt å være klar over en mulig link til barndommen. Hvert år meldes mange forhold inn til barnevernet. Dette kan være en ny generasjon voksne med relasjonstraumer og relasjonsvansker som vokser opp.

Hvordan kan du gjenkjenne relasjonstraumer?

Dette er lidelser og vansker det kan være vanskelig å kjenne igjen og bli klok på. Å finne enkle symptomer på relasjonsvansker er ikke en enkel oppgave. Relasjonsvansker kan føre til ulike mentale lidelser og helseplager. Og vi vil alle bli påvirket på vår egne og unike måte av det vi utsettes for.

En vond relasjon kan gjøre en person sint, men ikke videre påvirket. En annen ville blitt psykisk nedbrutt av samme vonde relasjon.

Noe av det en person med relasjonstraumer kan oppleve er angst og medavhengighet. Angsten kan vise seg på mange ulike måter. Sosial angst, angst forbundet med ulike situasjoner og ulike fobier er eksempler på det en person med relasjonsvansker og relasjonstraumer kan oppleve.

Kort fortalt kan dette oppsummeres i et ord: stress. Alle relasjonstraumer er stressreaksjoner på det som har hendt. Det å ha en stressreaksjon på traumatiske relasjonsvansker i livet er helt normalt. Det farlige med stressreaksjonene og traumene er om de får forbli ubehandlet over lang tid.

Det å få hjelp, kommunisere med andre eller med en terapeut og prøve å forstå hvor traumet kommer fra, kan være med på å åpne opp og løsne stressreaksjonene. Å forbli i en stresset tilstand kan være både ubehagelig og veldig skadelig for den som er i tilstanden.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

En løvetannbarn definisjon – motstandsdyktige og urokkelige voksne

På samme måte som løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten, sprenger noen barn seg vei igjennom livet. Dette er en løvetannbarn definisjon som beskriver voksne som ikke har hatt det så lett som barn.

For alle barn, også løvetannbarna, skal bli voksne som helst skal fungere i samfunnet og ha det bra. Men en oppvekst med rus eller andre former av en tøff oppvekst kan skape ustabile voksne.

Vi skal grave dypere ned i løvetannbarnet og se hva som kan skje med løvetannbarn som voksne. For det er slik at en vanskelig barndom påvirker ulike individer forskjellig.

Hva er definisjonen på løvetannbarn?

Et løvetannbarn er en god beskrivelse på de individene som har klart seg ‘på tross av’. Alvorlig omsorgssvikt som foregår over lang tid, gir dårlige oppvekstsvilkår for barn. Dette kan gi grobunn for et voksenliv med kaos, vold og avhengighet.

Men de barna som klarer seg ‘på tross av’, som kommer seg videre i livet og som rydder sin egen sti, kan kalles ‘løvetannbarn’. Det finnes lite forskning på løvetannbarn, men det er mye informasjon vi kan hente ut ifra den forskningen som finnes.

Løvetannbarna sin barndom kan bestå av:

  • Lite eller ingen emosjonell støtte i barndommen
  • Flere ustabile voksne som voksenpersoner i livet
  • Familiemønsteret rundt barnet krever at barnet beskytter de voksne

Hvordan er barndommen til løvetannbarn?

Selv sterke løvetannbarn vil ha det vondt og vanskelig. Å vokse opp under vanskelige kår kan være oppvekst med rus og en følelse av å måtte bli voksen altfor tidlig. Men for barnet som er i situasjonen der og da, er dette normalen.

Barnet vet ikke selv at det som skjer i hverdagen rundt ham eller henne ikke er slik det skal være. Barnet kan ikke sette ord på følelsen av å måtte ta ansvar for personene rundt seg. De personene som skal være de ansvarlige og de voksne.

Ofte beskrives barndommen med egne ord senere i voksenlivet. Når barnet har fått vokabular og forståelse nok til å kunne forstå hva det var som skjedde, kan barndommen uttrykkes og defineres.

I barndommen kan det dreie seg om et liv med løgner og en levemåte som går ut på å beskytte de voksne rundt en. En vanskelig barndom kan være veldig vanskelig å oppdage og å kartlegge.

Hvordan blir livet til de som ikke er løvetannbarn?

Som en motsetning til de sterke løvetannbarna, kan man bruke begrepet ‘orkidébarn’ om de barna som ikke tåler så mye. De individene er mer skjøre og påvirkelige. Disse kan ses på som mer sårbare. Orkidébarna vil ikke klare en vanskelig oppvekst like godt som løvetannbarna, og vil kanskje trenge flere stabile voksenpersoner rundt seg.

Det har alltid vært diskutert om et menneskes liv påvirkes av arv eller miljø. I dag er det vanlig å se på samspillet mellom et barns arvelige egenskaper og miljøet barnet vokser opp i.

Løvetannbarn som voksne

De barna som ikke kan betegnes som løvetannbarn får kanskje et mer trøblete liv enn de som klarer seg uansett. Mennesker har en tendens til å repetere det vi har blitt utsatt for som barn.

Har en person vokst opp i et hjem med kaos, vold og voksenpersoner som er mentalt ustabile, er sjansen statistisk sett større for at denne levemåten gjentas. Vi får håpe det gjøres mer løvetannbarn forskning slik at alle får den støtten og hjelpen de fortjener.

Der er ikke lett å finne en løvetannbarn definisjon, og dermed kan det være vanskelig å vite om man er et løvetannbarn.

Hvordan beskrives løvetannbarna nå?

Noen mener  begrepet løvetannbarn er en gammel definisjon og et foreldet uttrykk. Det er likevel et fint bilde på det barnet som sprenger seg vei igjennom vanskeligheter i livet.

Begrepet resiliens har dukket opp om barn som klarer seg uansett hvilke utfordringer som dukker opp. Dette uttrykket, som stammer fra det engelske ordet recilience, betyr motstandsdyktighet og det å være robust.

Resiliens handler om å kunne ta inn og reflektere over forskjeller hos ulike individer. Hvorfor har det seg slik at det går bra med noen? Mens andre bukker under når presset blir for stort? Dette forskes det mye på, men det er ingen klare svar enda.

Det som har kommet frem når det forskes på resilientbegrepet og løvetannbarn er at dette ikke er noe konstant. Et individ kan være veldig motstandsdyktig og overlevelsesvillig ovenfor et problem, men ikke klare et annet.

Dette betyr at selv om et individ har klart seg godt gjennom en vanskelig oppvekst, er han eller hun ikke beskyttet i voksenlivet. Da kan det dukke opp situasjoner som individet ikke er resilient mot.

Likevel er det ikke helt rett å putte begrepene ‘løvetannbarn’ og ‘resiliens’ i samme bås. Resiliens forteller mer om samspillet mellom omgivelsene og individet. Å være et løvetannbarn er mer en betegnelse eller et bilde på et enkelt individ som har klart seg ‘på tross av’.

Hva kan løvetannbarna gjøre for å ta vare på seg selv?

Mange klarer seg bra selv om han eller hun har hatt det tøft og klart seg ‘på tross av’. Men det kan være problemer i dypet av sjelen som likevel gjør livet hardere enn det trenger å være.

Sterke løvetannbarn har kanskje vokst opp uten å lære seg å be om hjelp eller fått noe særlig støtte fra voksne rundt seg. Voksne som ikke har evnen til å be om hjelp når livet blir vanskelig, kan få det tøft og tungt.

Kan du være et ‘løvetannbarn’? Hvis du har vokst opp i et hjem der misbruk og dysfunksjon rådet eller råder, kan det være en idé å grave litt dypere inn i deg selv.

Det er aldri feil å rydde opp i egne erfaringer, minner og tanker fra barndommen. Resultatet av dette kan bli en tryggere og bedre versjon av deg selv, på tross av alle opplevelser og minner fra barndommen.

12 tegn på kjærlighetsavhengighet

Du har kanskje hørt ordtaket «kjærlighet gjør blind», og de fleste av oss har kjent på følelsen av å være hekta på kjærlighet fra en ny flamme. Den ene dagen føles alt mørkt og ensomt, men så dukker plutselig drømmemennesket opp. Det kan få deg til å glemme alt om de mange ulykkelige forelskelsene fra tidligere.

I denne artikkelen får du lære mer om biologien bak behovet vårt for kjærlighet. I tillegg viser vi deg de 12 vanligste tegnene på kjærlighetsavhengiget.

Biologien bak kjærlighetsavhengighet

I starten av et forhold  ønsker de fleste å være nær sin utkårede fordi opplevelsen av å elske og bli elsket kan gi en følelse av beruselse. Forskning har vist at denne følelsen er noe nesten alle opplever. I tillegg er responsen ved forelskelse biologisk innebygget i oss (Burkett & Young, 2012; Costa et al, 2021; Fisher et al, 2016).

Dette er fordi vi har en biologisk «naturlig avhengighet» for tilknytning og nærhet som utviklet seg gjennom menneskets evolusjon. Men for noen blir denne responsen avhengighetsskapende, og kan sette et sterkt negativt preg på livet. Flere studier forteller at kjærlighetsavhengighet utviklet seg i forfedrene våre for å hjelpe dem med å fokusere på én partner. Dette sparer oss tid og energi, motiverer oss til å få barn sammen, skaper tilknytningen som trengs for at partnerne kan samarbeide om barneoppdragelsen og sørger for at DNAet deres blir ført videre (Costa et al, 2021; Brukett & Young 2012).

På mange måter fungerer kjærlighet derfor som et rusmiddel. Det er fordi mottakelsen av kjærlighet påvirker mange av de samme lykke- og velværesentrene i hjernen vår som rusmidler (Fisher et al, 2016, Earp et al, 2017). Beruselsen fra kjærlighet er delvis biologisk innebygget i oss for å bringe arvestoffet vårt videre til neste generasjon. I moderne tider har det derimot blitt vanskeligere for sårbare å regulere disse følelsene (Earp et al, 2017).

Kjærlighet som en besettelse

Kjærlighet i seg selv er ikke farlig, fordi følelsen av forelskelse skiller ut dopamin, også kalt lykkehormon. Det kan derfor være en positiv opplevelse når følelsene gjengjeldes på en sunn måte. Det er først når vi blir besatt av partneren og utvikler tvangsmessige handlinger som går negativt ut over den fysiske og mentale helsen vår at kjærlighetsavhengighet blir et faktum og kjærligheten blir dysfunksjonell (Earp et al, 2017; Costa et al, 2021).

Den tragiske historien om Romeo og Julie er et klassisk eksempel på dysfunksjonell kjærlighetsavhengighet. Hvordan det? Romeo var så «avhengig» av å være sammen med Julie at han ikke fant noen mening med sitt eget liv når han trodde hun var død. Dette er kanskje et ekstremt tilfelle, men selv mindre intense kjærlighetsforhold kan gjøre at vi mister oss selv og evnen til å forstå hvilke behov vi har.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Kjærlighetsavhengighet kan føre til ensomhet

12 tegn på at du er besatt av kjærlighet

Det finnes mange forskjellige måter mangel på kjærlighet som blir avhengighet kan utspille seg på. Her er 12 vanlige tegn på kjærlighetsavhengighet:

  1. Du sliter med grensesetting og går inn i parforhold uten å kjenne noen ordentlig.
  2. Du er livredd for å bli forlatt eller være ensom, som gjør at du blir i forhold som er destruktive for deg.
  3. Opplever å være på konstant utkikk etter et meningsfullt forhold og hopper fra det ene forholdet til det andre.
  4. Forveksler kjærlighet med medlidenhet, fysisk eller seksuell tiltrekning eller behov for å redde noen eller bli reddet selv.
  5. Du føler deg ikke komplett når du er singel eller alene.
  6. Sex blir forvekslet med intimitet og du bruker sex som erstatning for omsorg og støtte.
  7. Romantiske forhold og sex blir brukt for å dekke behovene du ikke klarer å dekke alene.
  8. Du isolerer deg fra venner og familie og blir handlingslammet av romantiske fantasier om andre.
  9. Du har tendens til å gå inn i forhold med mennesker som er emosjonelt utilgjengelige.
  10. Opplever ofte å bli besatt av romantiske følelser ovenfor en spesifikk person og blir avhengig av dem for å ha det bra.
  11. Du har tendens til å idealisere partneren din og ha høye forventninger til dem, for så å bli skuffet når de ikke klarer å oppfylle forventningene.
  12. Du endrer deg etter partnerens ønsker av frykt for at de vil forlate deg om de kjenner «ditt virkelige jeg».

Kanskje du kjenner deg igjen i et eller flere av disse punktene både nå eller fra tidligere versjoner av deg selv. Det er helt vanlig å oppleve dette, fordi kjærlighetsavhengighet er normalt til en viss grad. Det er når mange av disse atferdene eller tankene dukker opp samtidig at det tyder på at man ikke har det bra med seg selv.

4 typer dysfunksjonell kjærlighetsavhengighet

I tillegg til de mer generelle tegnene kan vi også dele inn i forskjellige typer dysfunksjonell kjærlighetsavhengighet. Med andre ord finnes det ulike måter kjærlighetsavhengighet utspiller seg på. Disse ulike typene kjærlighetsavhengighet er ulike i atferd, tankemåter eller behandlingsbehov. Det er viktig med kunnskap om de ulike typene for å finne fram til riktig behandling.

  1. Besatt kjærlighetsavhengighet: Mennesker som erfarer dette sliter ofte med å ta avstand fra partneren, selv om forholdet ikke lenger er bra for dem eller partneren er emosjonelt fraværende. De reagerer med kraftig fortvilelse og har vanskelig for å komme over et brudd.
  2. Medavhengig kjærlighetsavhengighet: Som medavhengig bruker man partneren som kilde til selvtillitt og selvverd. Mange fokuserer blant annet på å møte alle behovene partneren har for å motta bekreftelser. De har tendens til å gi av seg selv til de blir utslitte. I tillegg oppleverer mange å gå inn i forhold med rusavhengige eller andre de føler medlidenhet med, for å «redde dem».
  3. Narsisisstisk kjærlighetsavhengighet: Narsissistiske kjærlighetsavhengige liker å ha all makten i parforholdet. Derfor utnytter de partneren for å få oppmerksomhet og økt selvtillit. De forventer ofte at partneren underkaster seg alle deres behov og ønsker.
  4. Ambivalent kjærlighetsavhengighet: Dette kjennetegnes også som unnvikende tilknytning, og består av at personen unngår ekte intimitet. De er besatt av illusjonen av et parforhold, men kan ende opp med å stikke av eller slite med å være sårbare ovenfor partneren når ting blir mer seriøst.

Det kan føles veldig overveldende å håndtere smerten og sorgen forbundet med kjærlighetsavhengighet, men det finnes hjelp å få. Hos oss i Terapivakten har du tilgang på terapeuter som gir deg redskaper som kan hjelpe deg med å håndtere utfordringene. Slik får du støtte på veien mot et sunt forhold til kjærlighet.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Få ekspertråd fra en av våre spesialister

Invester i deg selv – finn balansen og bygg en sterkere mental og emosjonell helse.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories...

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Mistanke om rus på jobb
Equinor
Humana
Marint