Terapivakten

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories...

Hvordan familieterapi kan få familien i balanse igjen

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories...

Relaterte artikler

Grensesetting – hvordan utøve positiv grensesetting?

Grensesetting er et tema som angår hele samfunnet. Alle barn har behov for positiv grensesetting. Det er en nødvendig del av barneoppdragelsen. Det lærer barna om hva som er rett og galt, men også om å ta avgjørelser i forhold til dette. Hvis de ikke klarer å utøve det i praksis, hjelper det nemlig lite å inneha kunnskapen.

Ifølge Store Norske Leksikon lyder definisjonen slik: «Grensesetting handler om å hjelpe barna til å forholde seg til visse rammer for hva som er akseptabel atferd

Her kan du lese mer om hva dette innebærer. Vi går også noe inn på hvordan det bør utøves for små barn, litt større barn og ungdommer, for eksempel 16-åringer. I denne alderen ønsker mange å løsrive seg. Da er det ekstra viktig å legge vekt på denne delen av oppdragelsen. Les videre for å lære mer.

Hva er grensesetting?

Først og fremst handler det om å veilede barna til å selv forstå hvordan de skal ta riktige valg. Valgene de tar skal baseres på det de har lært om hva som er rett og galt. Deretter skal de selv utøve dette i praksis. Positiv grensesetting er både sunt og nødvendig for at barnet skal få en god oppdragelse.

Grensesetting kan da handle om de enkle tingene i hverdagen, som å måtte gjøre leksene før man kan går ut og leker med vennene sine. Men det dreier seg også om å lære seg å vise respekt overfor sine medmennesker og være høflige.

Et eksempel kan være dersom barnet driver med en lagidrett. Som regel er noen på laget mer eller mindre gode. Da er det viktig at alle bidrar til å oppmuntre også de som ikke er de beste spillerne på laget. Her må man lære barna å vise respekt, selv om ikke alle besitter de samme evnene.

Gjennom fritidsaktiviteter, skole og i hjemmet er barn er sammen med mange ulike voksne mennesker i hverdagen. Det er da viktig at alle voksne mennesker som er en del av barnas liv, tar ansvar for å bidra til positiv grensesetting. Dette kan være foreldrene, tanter, onkler, søsken, besteforeldre, ansatte i barnehager, skoler eller ved foreninger for fritidsaktiviteter.

Alle voksne mennesker har et ansvar for å gi barna god oppdragelse.

Ros, anerkjennelse og grensesetting

Barna og ungdommen kan ved mange tilfeller føle at du som voksen er streng når du setter grenser. Det vil kanskje ikke være enkelt for de å forstå at grensene er nødvendige for dem selv.

De vil mest sannsynlig heller ikke forstå at du setter grenser nettopp fordi du er glad i dem. Ved mange tilfeller kan det være utmattende både for barnet og deg selv å hele tiden føle at du korrigerer på oppførselen deres.

Derfor er det lurt å rose barna når de følger grensene som er satt. Det gjelder også når de viser spesielt god atferd. Det kan for eksempel være overfor sine medmennesker eller dersom de har bidratt med oppgaver i hjemmet.

Da viser du barna at du både ser og hører de, men også at du har merket deg at de har fulgt med i timen. Dette gjør grensesettingen enklere fordi du underbygger hva som er god atferd og oppmuntrer til at dette skal fortsette.

I en slik læringsprosess er anerkjennelse viktig.

Anerkjennelse er ikke bare viktig i forhold til at man roser for god adferd. Det er også spesielt viktig i form av at barn anerkjennes og blir verdsatt for nettopp den personen de er. Deres identitet og personlighet.

Det handler om å gi barna nok oppmerksomhet og få dem til å føle at de er bra nok akkurat som de er. Grensesettingen vil da ikke lenger føles som hard kritikk, noe det heller ikke er meningen at det skal være.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Grensesetting er positivt og sunt for barnet

Hvordan sette grenser?

Det er ikke alltid like lett å etterleve det man sier. Noen ganger kan det hende man ber barna om å gjøre en ting, men så tar man seg selv i å gjøre det motsatte av hva man har lært barna. Da er det viktig at du er konsekvent også overfor deg selv.

Barn lærer kanskje aller mest av det de ser deg gjøre. Det er selvfølgelig stor forskjell på hva voksne og barn har lov til å gjøre, men det er viktig at du i så stor grad som mulig etterlever reglene du selv setter.

For at barna skal lære og forstå er det viktig at du:

  • Er tydelig og bestemt. Du nøler ikke eller «snakker rundt grøten» når du forklarer barnet om grensene.
  • Er konsekvent. Det vil si at du følger opp samme regel ved hvert tilfelle.
  • Setter klare rammer for hva som forventes av barna. Du er presis og forklarer nøye hva du forventer.

Det som er spesielt viktig når du setter grenser er at barna forstår grensene som blir satt og hvorfor de er der. Dersom de ikke gjør det, blir det vanskelig for de å etterleve dem. Derfor er det lurt å legge vekt på å følge rådene over for hvordan du setter grenser. Da vil du merke at barna i mye større grad klarer å forholde seg til grensene som blir satt.

Rent praktisk vil det være forskjell på grensesetting for et lite barn og for eksempel en ungdom. Disse har ulike behov og grunnlag for læringen. Derfor må oppdragelsen alltid tilpasses deretter. Her går vi litt inn på grensesetting for de ulike alderstrinnene.

Små barn
For de aller minste handler grensesettingen i stor grad om hva de får lov til å gjøre og ikke gjøre. Her gjelder det å lære de det grunnleggende. Gjentakende beskjeder vil til slutt feste seg. Da vil barnet etter hvert stoppe seg selv fra å gjøre det som ikke er lov. Det er lurt å holde forklaringene enkle.

Barn i skolealder
Barn i skolealder har litt mer å stri med enn de aller minste. Ofte frister det kanskje mer med dataspill, fritidsaktiviteter eller å være ute med venner enn å for eksempel sitte inne og gjøre lekser. Da er det viktig at du setter klare forventninger til barnet. Vær tydelig om hvilke prioriteringer som gjelder.

Tenåringer
Hos tenåringer igjen, blir det enda flere fristelser i hverdagen. Som regel ønsker de å løsrive seg og bli selvstendige fra 16-årsalderen. Her er det viktig å finne en god balanse for å gi litt slipp, men samtidig ikke slippe helt opp på grensene. Det er fordi ungdommen også trenger grenser og trygge rammer.

Hvorfor er det viktig med grensesetting?

Det er viktig at alle lærer om grensesetting allerede fra tidlig barndom. Positive grenser gir barna trygghet og forutsigbarhet.

Å ha klare og tydelige grenser er en stor del av det å vise omsorg overfor et barn. I bunn og grunn er det nettopp det grensesetting handler om, omsorg og kjærlighet. Det er en måte å vise barna kjærlighet på, fordi dere som voksne veileder og lærer de om livet, noe som vil komme de til gode senere.

Grensesetting viser barna at du er en trygg voksen de kan støtte seg til og stole på.

Det hjelper de også med å forstå hva som forventes av dem, slik at de kan utøve god atferd. Samtidig lærer de om respekt overfor deg, men også overfor andre voksne som setter grenser, og ikke minst alle andre medmennesker.

Dette vil i stor grad hjelpe de til å vokse opp til å bli gode samfunnsborgere. Det vil si at de kan bidra positivt til samfunnet i fremtiden. De blir samtidig forberedt på det som venter de senere i livet. Det kan for eksempel være ved studier eller jobb. Gjennom grensesetting lærer barna å stå på egne ben, ta egne valg og bli selvstendige.

Søk hjelp

Har du vansker med grensesettingen, vil det være lurt å søke hjelp. Vi kan hjelpe deg med barneoppdragelsen og sørge for at barna lærer om respekt og god atferd. Hos oss kan både hele familien være en del av familieterapien, eller så kan vi snakke direkte med ungdommen.

Behandlingen tilpasser vi til hvert enkelt tilfelle. Dette er for å møte dere best mulig i deres hverdag og ved deres behov. Vi ønsker å gjøre terapien så behagelig og overkommelig som mulig. Derfor kan vi komme hjem til dere dersom dere ønsker det. Eller så kan vi også snakkes over videosamtale.

Det er viktig å opprettholde det gode familieforholdet. Med positiv grensesetting, samt tillæring av gode kommunikasjonsevner og respekt overfor hverandre kan dere skape trygghet og tillit. Dette vil igjen føre til at relasjonen mellom deg og dine barn blir styrket og opprettholdt. Ta kontakt med oss i dag for hjelp med grensesetting og oppdragelse.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

10 symptomer på dysfunksjonelle familier

Det er blitt skrevet en god del om dysfunksjonelle familier tidligere. Noen ganger ser det ut til at alle familier har noe som ikke er friskt ved dem. Noen ganger vil familier oppleve dysfunksjon ved seg, men det behøver ikke bety at familien er syk. Du kan avsløre om din familie er dysfunksjonell ved å legge merke til visse karakterer og symptomer som er problematisk i familien. Her har vi laget en liste med 10 symptomer på at en familie er dysfunksjonell:

1. Fysisk eller seksuelt misbruk

Dette er det mest tydelige problemet som viser seg hos dysfunksjonelle familier. Misbruk indikerer her aktiv skade, slik som at en forelder utøver vold eller begår seksuelt overgrep på barn.

2. Emosjonelt misbruk og neglisjering

Forsømmelse er en inaktiv skade slik som for eksempel å ikke følge opp barnets grunnleggende behov for næring, vask og stell, samt det å forsømme barnets behov for kjærlighet og oppmerksomhet.

3. Benektelse, hemmeligheter og løgner

Avhengigheter eller besettelser hvor en eller begge foreldre er tankemessig opptatt av rus, alkohol, arbeid, sex, Internett, mat, sukker, telefon, shopping, fasade, makt og kontroll er utbredt i dysfunksjonelle familier.

4. I dysfunksjonelle familier kan man ikke vise følelser eller stole på noen

Å holde på familiehemmeligheter slik som at en av foreldrene er psykisk syk eller lider av avhengighet er vanlig i dysfunksjonelle familier. Man kan også holde seg borte fra utenforstående, slik at man slipper ubehagelige spørsmål.

Det å ikke snakke om våre problemer både med hverandre og til andre utenforstående er vanlig og foreldrene imøtekommer ofte ikke følelsene som individene i familien har til det som skjer. Det fører i sin tur til at familiemedlemmene ofte unngår å vise følelser.

Samtidig kan man heller ikke stole på noen, fordi man ikke har tillit til at man blir møtt med respekt og forståelse av egne foreldre og på egne følelser og meninger. Krenkelser, det å bli ydmyket og neglisjert leder til at man blir isolert og ikke tørr å vise eller snakke om følelser, samtidig som man ikke kan stole på noen.

5. Mangel på friske grenser

Mangelfull grensesetting og uforutsigbare grenser inkluderer alle de ovennevnte punktene. Det inkluderer også at det eldste barnet ofte tar på seg en foreldrerolle. Usunne foreldre svikter når det gjelder omsorg for deres yngre barn, og de eldre barna må trå til.

6. Nedlatende kritikk, krenkelser, konflikter og doble budskap

Å utsette et familiemedlem for krenkelser og latterliggjøring er ikke humor, men en form for misbruk gjennom mobbing. Dysfunksjonelle familier har også en tendens til å kritisere og komme med doble budskap som forvirrer. Med dette menes at de kan gi uttrykk for at de trenger deg i det ene øyeblikket og avviser deg i andre øyeblikket.

Med slike beskjeder blir det vanskelig for et familiemedlem å vite hva som er sant og hva som er usant og ikke minst hvordan de skal forholde seg til situasjonen og eventuelt reagere. En dag er forelderen kjærlighetsfull, og neste dag opplever man å ble latterliggjort og slått. Slike beskjeder er uforutsigbare og skaper mer konflikt i familien.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Mangel på kommunikasjon, intimitet og empati kan føre til dysfunksjonelle familier

7. Mangel på kjærlighet, empati og intimitet

Dysfunksjonelle familier demonstrerer sjeldent sunn adferd som inkluderer oppmerksomhet og kjærlighet. Det finnes lite fellesskapsfølelse og nærhet, og kjærlighet blir ofte forvekslet med straff. Det behøver ikke være noe medfølelse i en slik familie i det hele tatt.

8. Lukket familiesystem

I en slik familie forsøker man å holde andre familier, venner, skole og religiøse systemer borte med en intensjon om å beholde hemmelighetene innad i familien. Når dette skjer, vil de andre familiemedlemmene i begrenset grad få mulighet til å samhandle med andre mennesker for å lære sunn oppførsel å søke hjelp fra andre. Dette holder familien i et rigid og lukket system.

9. Rigid perfeksjonisme

Perfeksjonisme er et annet skadelig trekk i dysfunksjonelle familier. Her forsøker familiemedlemmene å oppnå perfeksjonisme, noe de aldri helt vil klare. Perfeksjonisme er en usunn måte å få kontroll og mestring på. Fordi man aldri vil oppnå å være perfekt, vil betydelige problemer oppstå gjennom livet.

10. Benektelse av åndelig fokus

Det å hindre familiemedlemmer til å delta på åndelige aktiviteter er dypt skadelig. Dette inkluderer det å bli nektet å delta på religiøse/åndelige tjenester, kurs for mindfullness eller på andre måter å bli nektet å utforske egen tro.

Dette kan også inkludere aktiviteter slik som å nyte naturen, det å leke, være kreativ og spontan, lese åndelige bøker eller rett og slett det å prøve ut andre aktiviteter.

Som familie bør målet være å jobbe sammen for å skape et friskt å utviklende familiesystem, hvor alle medlemmer blir ivaretatt, sett og hørt. Om du ser deg selv og din familie som et produkt av familie-dysfunksjon, bør du se etter veier å utvikle deg selv og helsen til din familie. Dette kan ofte innebære familierådgivning eller foreldreveiledning.

Hvordan kan Terapivakten hjelpe?

Vi tilbyr individuell terapi for voksne og ungdommer, foreldreveiledning og parterapi i eget hjem eller via digitale videosamtaler.

Terapivakten har som fokus og målsetning om å hjelpe alle familiemedlemmer til å skape et friskere system, hvor hvert individ blir møtt på sine følelser og behov, og hvor kommunikasjon er ærlig og kjærlig. Gjennom terapien jobber vi sammen med dere, til å få til et bestemt resultat. Er dere motiverte til å gjøre en endring, så er vi klare til å hjelpe dere!

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

10 tegn på vold i nære relasjoner og hvordan håndtere dem

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem som påvirker tusenvis av mennesker i Norge hvert år. Mange forbinder begrepet med fysisk vold, men psykisk vold, trusler og kontrollatferd er like skadelig. Tegnene kan være subtile og utvikle seg gradvis, noe som gjør det krevende å oppdage og håndtere vold tidlig.

Å kjenne igjen signalene på vold i nære relasjoner gir mulighet til å handle før skadeomfanget blir for stort. Tidlig innsats kan redde liv, beskytte barn og forhindre langvarige psykiske problemer. Mange vegrer seg for å søke hjelp, både på grunn av frykt, skam eller usikkerhet rundt hva som faktisk regnes som vold.

Denne artikkelen har ett formål:

Å hjelpe deg med å identifisere 10 tydelige tegn på vold i nære relasjoner – og gi konkrete råd om hvordan håndtere vold hvis du selv eller noen du kjenner rammes.

Temaene dekker:

  • Hvordan håndtere vold i nære relasjoner
  • Hva slags tegn på vold du bør være oppmerksom på
  • Praktiske steg for å søke hjelp og støtte

Kunnskap gir trygghet. Del denne artikkelen med noen som trenger den.

Hva er vold i nære relasjoner?

Definisjon vold: Vold i nære relasjoner handler om handlinger som skader, kontrollerer eller krenker en person fra noen de har et personlig forhold til. Dette inkluderer ektefelle, samboer, kjæreste, foreldre, søsken eller andre familiemedlemmer.

Psykisk vold

Psykisk vold innebærer:

  • Nedsettende kommentarer og systematisk kritikk
  • Trusler om å skade eller forlate
  • Isolering fra familie og venner
  • Manipulasjon og skyldfølelse

Fysisk vold

Fysisk vold kjennetegnes ved:

  • Slag, spark eller dulting
  • Fysiske trusler, dytting eller fastholding
  • Seksuelle overgrep

Vold utvikler seg ofte gradvis. Små krenkelser blir etter hvert normalisert. Grensene flyttes sakte. Mange opplever at kontrollen øker over tid, samtidig som de mister selvtillit og handlekraft.

Nær relasjon gjør at volden ofte forblir skjult, og offeret kan føle skyld eller ansvar for situasjonen.

De 10 viktigste tegnene på vold i nære relasjoner

Å kjenne igjen tegn på vold i nære relasjoner er avgjørende for å kunne handle tidlig. Vold kan ta mange former, og det handler sjelden kun om fysisk aggresjon. Kontroll, isolasjon, trusler og ydmykelser er ofte sentrale elementer.

1. Følelse av å bli tvunget til handlinger mot egen vilje

Du kjenner at du må gjøre ting du ikke ønsker fordi partneren din forventer det eller presser deg. Dette kan være alt fra økonomiske valg til seksuelle handlinger eller daglige rutiner.

2. Prioritering av partnerens reaksjoner over egne behov og liv

Du setter alltid hensynet til partnerens følelser, meninger eller temperament foran dine egne behov, ønsker eller planer. Eget velvære blir tilsidesatt for å unngå konflikt eller sinne.

3. Kontroll og overvåkning fra partnerens side

Partneren følger med på hvor du er, hvem du snakker med, hva du gjør på nettet eller telefonen. Dette kan inkludere krav om tilgang til passord, meldinger og sosiale medier.

4. Regelmessig kritikk og nedvurdering av en selv og ens sosiale nettverk

Du blir gjentatte ganger fortalt at du ikke er god nok, verdiløs eller utilstrekkelig – enten direkte eller gjennom sarkasme, latterliggjøring og smålige kommentarer om deg selv eller de du er glad i.

5. Forsøk på isolasjon fra venner og familie

Partneren uttrykker misnøye med at du tilbringer tid med andre enn ham/henne, legger hindringer for kontakt med familie eller venner, eller kommer med sårende kommentarer om dem.

6. Fysisk innesperring eller isolering

Du opplever fysisk blokkering fra å gå ut av et rom, hjemmet ditt eller andre steder – noen ganger under påskudd av å «beskytte» deg.

7. Skam eller skyldfølelse knyttet til problemene i forholdet

Du føler at alt som går galt i forholdet er din feil, at du fortjener dårlig behandling, eller at det er flaut å innrømme hva som skjer.

8. Unnskyldninger eller bagatellisering av vanskelige hendelser

Du forsvarer partnerens oppførsel overfor andre ved å si «han/hun hadde bare en dårlig dag», «det var ikke så ille», eller «det var min feil».

9. Anklager om utroskap eller interesse for andre

Partneren beskylder deg ofte for å være utro, flørte med andre uten grunnlag, eller overvåke dine relasjoner for tegn på illojalitet.

10. Trusler, skremming, fysisk vold eller seksuelle overgrep

Det brukes trusler om skade mot deg selv, barna dine, kjæledyr – eller faktisk fysisk vold og seksuell tvang forekommer.

Ingen av disse tegnene skal overses. Repetisjon og kombinasjon av flere punkt gir økt risiko for alvorlig psykisk skade… Opplevelsen av kontroll tap vokser ofte gradvis; mange søker hjelp først når situasjonen har blitt uutholdelig.

Neste steg handler om hvordan man kan håndtere slike situasjoner tidlig…

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Hvordan håndtere situasjonen – første steg mot hjelp

Å søke hjelp ved vold er avgjørende for egen sikkerhet og psykisk helse. Vold i nære relasjoner forsvinner sjelden av seg selv. Tidlig innsats gir bedre muligheter for å bryte ut av en skadelig situasjon.

Slik kan du ta de første stegene:

  • Snakk med noen du stoler på. Å betro seg om vold til en nær venn eller et familiemedlem kan være første skritt mot endring. Å sette ord på opplevelsene gjør det lettere å forstå situasjonen.
  • Kontakt profesjonelle instanser. Kontakt fastlege eller annet helsepersonell – de har taushetsplikt og erfaring med slike saker, og kan hjelpe med vurdering av risiko og videre henvisning. Du kan også ta direkte kontakt med oss i Terapivakten for støtte og veiledning.
  • Bruk krisesenter. Disse stedene tilbyr akutt beskyttelse, rådgivning og praktisk hjelp døgnet rundt. Du trenger ikke henvisning eller forklaring for å ta kontakt.
  • Familievernkontor gir støtte både individuelt og i familiesammenheng. Her får du hjelp til å håndtere konflikter, bearbeide opplevelser og lage en plan videre.

Vær klar over: Du har rett til støtte og beskyttelse uavhengig av hvor alvorlig du tenker at situasjonen er. Ingen skal måtte stå alene i møte med vold i nære relasjoner.

Å vite hvordan håndtere vold i nære relasjoner krever mot og tydelige valg… Bak hvert steg finnes profesjonelle og frivillige som kan bidra på veien videre.

Vold i nære relasjoner: hvordan håndtere situasjonen – første steg mot hjelp

Profesjonell hjelp – tilbud og tjenester tilgjengelig i Norge

Terapivakten gir et lavterskeltilbud innen mental helse og rusbehandling. Her får du tilgang til psykologhjelp og erfarne terapeuter som møter deg enten fysisk eller digitalt, alt etter hva du foretrekker.

Noen fordeler med private terapeuter:

  • Kort ventetid: Tilbud om psykolog eller rusbehandler innen 48 timer.
  • Bred kompetanse: Spesialisert erfaring fra psykisk helse, vold i nære relasjoner, traumer, rusavhengighet og sex/pornoavhengighet.
  • Fleksibilitet: Terapi kan tilbys på ønsket sted – hjemmebesøk, kontor eller digitalt.

Anonymitet ved terapi er sentralt. Terapivakten har ingen tilknytning til det offentlige helsevesenet. Klienter forblir anonyme for arbeidsgiver og offentlige registre. All kommunikasjon skjer med full diskresjon.

For mange er det avgjørende å kunne søke hjelp uten frykt for at personlige opplysninger deles.

Private tjenester som dette gir trygghet for personer som ønsker støtte uten å eksponere seg offentlig. Rask tilgang til profesjonell hjelp senker terskelen for å ta kontakt – enten det gjelder psykiske plager, traumer etter vold eller behov for rusbehandling.

For de som føler at de trenger hjelp umiddelbart, finnes det flere hjelpetelefoner og nettsteder tilgjengelig. Disse kan gi råd og veiledning til personer i krise.

Det er også viktig å merke seg at det finnes strategiplaner for barn og unges psykiske helse som tar sikte på å forbedre mental helse blant unge i Norge.

Når det gjelder rusbehandling, tilbyr Terapivakten også tilpassede tjenester for pårørende som står overfor utfordringer knyttet til rusavhengighet i familien.

Praktiske råd for den som opplever eller mistenker vold i nære relasjoner

Hvordan håndtere vold i nære relasjoner krever tydelige tiltak og nøye vurdering av sikkerhet.

Ivareta egen sikkerhet

  • Lag en sikkerhetsplan: Identifiser trygge steder å gå hvis situasjonen eskalerer. Ha nødvendige dokumenter, penger og viktige telefonnumre lett tilgjengelig.
  • Del informasjon med noen du stoler på. Avtal kodeord for å signalisere at du trenger hjelp.
  • Unngå konfrontasjon når risikoen er høy – prioritér trygghet.

Hvordan hjelpe ved vold

  • Lytt uten å presse. Vær tilstede og vis støtte uten å dømme.
  • Ikke konfronter voldsutøver direkte – dette kan øke faren for den utsatte.
  • Tilby praktisk hjelp: informasjon om krisesenter, følge til lege eller bistand med dokumentasjon.

Dokumentasjon og planlegging

  • Notér hendelser med dato, tidspunkt og beskrivelse. Ta vare på bevis (bilder, meldinger).
  • Ved planlagt utmelding fra forholdet: Gjør avtale med støttespillere, informer kun personer du stoler på, ha en ferdig pakket bag klar.

Sikkerhetsplanlegging og støtte til voldsutsatte kan redde liv. Små tiltak gir stor forskjell når det gjelder trygghet.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Vanlige spørsmål og svar om vold i nære relasjoner

Hva er vold i nære relasjoner, og hvilke former kan det ta?

Vold i nære relasjoner inkluderer både psykisk og fysisk vold som skjer innenfor nære relasjoner som parforhold eller familie. Psykisk vold kan være kontroll, trusler og nedvurdering, mens fysisk vold innebærer fysisk skade eller overgrep. Vold utvikler seg ofte gradvis over tid.

Hva er de viktigste tegnene på at noen kan oppleve vold i nære relasjoner?

De 10 viktigste tegnene inkluderer: 1) Følelse av å bli tvunget til handlinger mot egen vilje, 2) Prioritering av partnerens reaksjoner over egne behov, 3) Kontroll og overvåkning fra partneren, 4) Regelmessig kritikk og nedvurdering, 5) Forsøk på isolasjon fra venner og familie, 6) Fysisk innesperring eller isolering, 7) Skam eller skyldfølelse knyttet til forholdet, 8) Unnskyldninger for vanskelige hendelser, 9) Anklager om utroskap eller interesse for andre, og 10) Trusler, skremming eller fysisk/seksuell vold.

Hvordan bør man håndtere situasjonen hvis man mistenker eller opplever vold i nære relasjoner?

Det er viktig å søke hjelp tidlig ved mistanke om vold. Man kan betro seg til venner, familie eller profesjonelle instanser som lege, helsestasjon, krisesenter eller familievernkontor. Å bruke disse støtteressursene kan gi nødvendig beskyttelse og veiledning.

Hvilke profesjonelle hjelp-tilbud finnes i Norge for personer utsatt for vold i nære relasjoner?

I Norge finnes lavterskeltilbud som Terapivakten innen mental helse og rusbehandling. Private terapeuter med erfaring innen psykisk helse og rusavhengighet tilbyr også rask oppfølging med psykolog innen få dager. Alle tilbud prioriterer full diskresjon og anonymitet for klientene.

Hva slags praktiske råd finnes for den som opplever eller mistenker vold i nære relasjoner?

Det anbefales å ivareta egen sikkerhet gjennom sikkerhetsplanlegging, dokumentere hendelser nøye, og ha en plan ved eventuell utmelding fra forholdet. Det er også viktig å søke støtte uten å eskalere situasjonen hvis man hjelper venner eller familiemedlemmer utsatt for vold.

Hvorfor er det viktig å kjenne igjen tegn på vold i nære relasjoner tidlig?

Tidlig gjenkjenning av tegn på vold gjør det mulig å søke hjelp før situasjonen eskalerer til alvorligere fysisk eller psykisk skade. Det bidrar til bedre beskyttelse av den voldsutsatte og gir mulighet for rask intervensjon gjennom profesjonelle tjenester.
No schema found.

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Equinor
Humana
Marint