Hvordan familieterapi kan få familien i balanse igjen

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

Relaterte artikler

Foreldre og barn | Unngå den vanlige foreldrefellen ved sykdom

Det er utfordrende å være både foreldre og barn i en familie der noen er syke. Det kan være snakk om både fysisk og psykisk sykdom. Barn som opplever at de voksne endrer seg og blir emosjonelt utilgjengelige, lærer seg at følelser er noe vi ikke kan snakke om. Søsken til barn som har en sykdom eller lidelse vil ofte komme i andre rekke. En helt vanlig reaksjon er å gjøre seg selv usynlig. Dette gjør man for ikke å belaste familien enda mer enn belastningen som allerede er tilstede. Dessuten vil søsknene ofte skjule både sorgen og sinnet som kan følge med å ha en bror eller søster som er syk.

Kommunikasjon og foreldrefellen

Et av de viktigste verktøyene for å unngå å gå i den fellen som så mange foreldre gjør i en familie med barn eller voksne som sliter, er å bruke en åpen kommunikasjon. Snakk sammen – både dere voksne i mellom, med barna i fellesskap og alene med barna. Skap et trygt rom for både foreldre og barn for å snakke om de positive og negative følelsene og opplevelsene. Snakk sammen hver eneste dag. Det trenger ikke alltid være de store og dype samtalene. Det som er viktig er å se hverandre og føle seg sett i hverdagen.

Har dere flere barn? Husk at uansett hvilken alder de er i, så er det viktig for hver enkelt av de og få litt alenetid med mamma og pappa. Rydd plass i timeplanen, og gi hvert av barna en egen dag, helt alene med mamma eller pappa. Glem heller ikke å sette av tid til dere selv og den voksne relasjonen. Det er svært krevende å være pårørende til barn som sliter. Veldig ofte opplever de voksne at parforholdet settes på prøve. Uten gode verktøy for å navigere gjennom de tøffe periodene, så velger mange å gå fra hverandre i kjølvannet av slike situasjoner.

Vis de ekte følelsene

Våg å være sårbare, og la barna se at de voksne også har vanskelige tanker og følelser. Et barn som aldri ser at mamma og pappa er lei seg, selv når en av de nærmeste i familien er syke, vil stille spørsmål ved sine egne følelser. Hvordan skal et barn bli kjent med sitt eget følelsesregister når det aldri opplever at de voksne rundt seg har et fullverdig følelsesregister?

Søk veiledning, og gi et større rom til både foreldre og barn

Verktøyene som hjelper dere ut av foreldrefellen, er enkle og gode. Men de kan være vanskelig å oppdage, og enda vanskeligere å praktisere. Spesielt i familiesystemer der en aldri har snakket om verken følelser eller hva god kommunikasjon egentlig betyr. Terapivakten har kunnskap om både familiesystemet, de ulike rollene og om hvordan sykdom og lidelsen kan påvirke de ulike familiemedlemmene. Vi har også kunnskaper om hvordan hver enkelt kan lære seg å ta vare på seg selv. Og om hvordan hele familien kan få det bedre gjennom ærlig og åpen kommunikasjon.

Våre terapeuter kommer hjem til dere, og gir dere veiledning, kunnskap og terapeutiske oppgaver som vil hjelpe dere til å komme nærmere hverandre. Vi snakker med både foreldre og barn, og speiler dere på de områdene der belastningen er stor. Ta kontakt med oss, så avtaler vi et møte med deg eller dere. Ikke glem å melde deg på vårt nyhetsbrev, så unngår du å gå glipp av viktige nyheter og oppdateringer fra oss.

Barn og voksne, Familieterapi

Destruktiv atferd hos ungdom – hvordan takle foreldrerollen?

Det vil kun gjøre ting verre når foreldre muliggjør negativ atferd hos ungdom. Å lære hva muliggjøring er og hvilke konsekvenser det kan gi, er første skritt på å endre slik atferd av foreldre, men det er også det vanskeligste å gjennomføre.

Noe av det som kan være aller vanskeligst for foreldre er å ikke forsøke å redde barnet eller det voksne barnet, fra destruktiv adferd som leder de ned i en spiral av selvdestruktiv atferd, slik som å misbruke rusmidler og alkohol.

Har du lyst å få styrket dine mistanker på om en ungdom kan misbruke rusmidler? Da kan du helt uforpliktende melde deg på dette gratiskurset:

Meld deg på vårt GRATISKURS (Nettkurs) I Tegn og symptomer på rusmisbruk

Som foreldre ønsker vi å kunne redde barna våre fra hjertesorg, trauma og konsekvenser. Men vi som foreldre må huske at når vi rydder opp i konsekvensene og på den måten fratar barnet å kjenne på de naturlige konsekvensene selv, så fratar vi dem også ansvaret og muligheten til å lære av sine konsekvenser. Dette gjelder særlig for ungdommer som misbruker rusmidler.

I tillegg vil man forlenge eller opprettholde den destruktive atferden, nettopp fordi barnet slipper å kjenne på smerten av konsekvensene sine. Det gjør at man legger til rette for at problemet kan fortsette. Om det ikke finnes noen konsekvenser, hvorfor skal de da slutte å ruse seg?

Muliggjøring betyr å legge til rette for fortsatt bruk

En gang satt jeg i en behandlingsgruppe med ungdommer som var innlagt for rusproblematikk. Jeg spurte ungdommene hva de hadde gjort om de ikke hadde fått noen konsekvenser for sin destruktive rusatferd. Absolutt alle fortalte at de virkelig likte å bruke rusmidler, og hadde fortsatt om de ikke hadde fått konsekvenser. Noen sa også at de ønsket å fortsette å ruse seg etter de var ferdig i behandling, selv om disse allerede hadde fått en del konsekvenser i forhold til familiære, det juridiske systemet og mentaliteten.

Konsekvenser av muliggjørende atferd

1. Hjelper barna dine å fortsette sin destruktive rusatferd istedet for å hjelpe dem på vei mot tilfriskning

2. Risikerer ekteskapsproblemer eller samlivsproblemer om partneren ikke ønsker å fortsette med å muliggjøre

3. Mister relasjon til de andre barna, fordi du er fullstendig fraværende i din opptatthet av å redde ditt rusavhengige barn

4. Destruktiv atferd på de andre barna utvikler seg fordi de blir neglisjert av ovennevnte punkter

5. Fortsette å låne penger med full visshet om at pengene kan gå til rusmidler og at ditt barn i verste fall kan DØ

6. Muliggjøring betyr også at du ikke har tillit til at barnet ditt tar sine egne valg

7. Ignorerer venner og bekjente fordi du er preokkupert med å fikse ditt barn

8. Ignorerer det profesjonelle personer forteller deg om muliggjørende adferd og medavhengighet

9. Ødelegger din egen helse pga din egen destruktive atferd

10. Tar ikke i mot hjelp fra andre eller noe som kan hjelpe deg på veien

11. Å føle at alle er i mot deg, unntatt ditt barn som er rusavhengig (Noe som ikke er rart fordi du ikke håndterer situasjon)

12. Du fortsetter å miste ditt barn, uansett hva du gjør

Hva kan du som forelder gjøre?

1. Lær deg alt du kan finne om avhengighet, konsekvenser og muliggjørende adferd

2. Sett grenser og oppretthold de i handling – Nei betyr NEI

3. Tillatt de naturlige konsekvensene å «regne over» ditt barn

4. Ikke døm deg selv for rusmisbruket til ditt barn. Det er alltid hans eller hennes valg om de vil ruse seg eller ikke

5. Slutt med å unnskylde misbrukeren

6. Slutt med å betale regningene og husleien deres

7. Fokuser på helsen til resten av familien din

8. Fokuser på din egen fysiske og psykiske helse

9. Oppsøk foreldreveiledning eller selvhjelpsgrupper (Al-Anon)

10. Få hjelp til å finne nye mestringsstrategier

11. Involver deg i positive aktiviteter både alene og sammen med familien din

Hvordan kan Terapivakten hjelpe?

Terapivakten har terapeuter i flere fylker som bistår dere som familie gjennom hjemmebaserte terapeutiske tjenester. Vi tilbyr foreldreveiledning med en målsetning om å øke kunnskap og innsikt om utfordringen og hvordan denne påvirker ethvert enkelt familiemedlem.

Samtidig lærer vi bort nye mestringsstrategier som vil hjelpe ethvert medlem i å forholde seg til utfordringen på en ny og sunnere måte. Vi tilbyr også terapi for ungdom og møter deres barn på en arena hvor de føler seg trygge, før vi begynner å jobbe sammen mot å få til en sunnere og mer utviklende atferd samtidig som vi jobber med dere som foreldre og deres relasjon til atferden til deres barn.

Barn og voksne, Familieterapi, Rus og avhengighet

Atferdsvansker hos barn: Barn og unge

Adferdsvansker hos barn kan være utfordrende å forholde seg til. Enkelte atferdsvansker hos barn, som voldsomme sinneutbrudd, tvangshandlinger eller selvskading, påvirker ikke bare den unge selv, men også hele familien.

Atferdsvansker kan ses sammen med ulike følelsesmessige vansker og kan f.eks være nært knyttet til lav selvfølelse. Slike vansker kan f.eks oppstå dersom barnet over tid utsettes for urealistiske krav eller negative tilbakemeldinger.

Det er lett å bli fortvilet og usikker når man ikke vet hvordan man skal håndtere negativ adferd. Uavhengig av om atferdsvanskene skjer i eller utenfor hjemmet, er du som forelder en viktig del av løsningen. Her kan du lære litt mer om hvorfor noen barn og unge viser negativ adferd og utvikler atferdsvansker.

Atferdsvansker hos barn og unge er et tema som ofte omfatter både atferdsmessige og følelsesmessige vansker, og kan f.eks oppstå i møte med krevende omgivelser. Atferdsvansker og følelsesmessige vansker er dermed ofte nært knyttet sammen, og dette er nært knyttet til lav selvfølelse.

Innledning til atferdsproblemer hos barn og unge

Atferdsvansker hos barn og unge er et tema som opptar mange foreldre, lærere og fagpersoner. Hos barn og unge kan slike vansker vise seg på mange ulike måter, fra utagerende atferd til mer skjulte former for motstand og regelbrudd. Atferdsvansker hos barn og ungdom kan ofte være et signal om at noe ikke er som det skal, enten det handler om lav selvfølelse, urealistiske krav og forventninger, eller gjentatte negative tilbakemeldinger fra omgivelsene.

Det er viktig å huske at barn og unge ikke alltid har de samme forutsetningene for å håndtere press og forventninger som voksne har. Derfor er det avgjørende å møte disse utfordringene med forståelse og støtte, og å se på atferdsvansker i sammenheng med barnets eller ungdommens livssituasjon og miljø.

Atferdsforstyrrelser hos barn

Atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende eller utagerende atferd som er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Når atferden er svært alvorlig og gjentas over tid, brukes ofte begrepet antisosial atferd dersom denne atferden bryter med samfunnets normer. Hos yngre barn brukes ofte begrepet trasslidelse, mens hos større barn og ungdommer brukes gjerne betegnelsene atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser. Atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kan også ses sammen med ulike følelsesmessige vansker, og utvikles gjerne dersom barnet over tid utsettes for urealistiske krav og forventninger eller negative tilbakemeldinger. Det er derfor viktig å være oppmerksom på hvordan slike utfordringer kan påvirke barnets utvikling og trivsel.

Barne- og ungdomspsykiatrisk perspektiv

Fra et barne- og ungdomspsykiatrisk perspektiv er det avgjørende å vurdere om atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kan være uttrykk for underliggende psykiske helseutfordringer. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) tilbyr utredning og behandling av atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom, og det er mulig å få hjelp dersom man har mistanke om slike vansker. Henvisning til BUP kan gjøres av lege, psykolog eller barnevernsleder, og hvor raskt man får hjelp avhenger av hvor alvorlige symptomene er.

Ved mistanke om atferdsforstyrrelser er det inntil 12 uker ventetid for utredning og behandling, men alvorlighetsgraden kan påvirke hvor raskt man får time. Utredning og behandling tilpasses den enkeltes behov, med mål om å gi rask og riktig hjelp til barn og unge som strever.

Vær oppmerksom

Dersom barnet eller ungdommen plutselig endrer atferd etter behandling, er det viktig å være ekstra oppmerksom. Det kan være lurt å drøfte situasjonen med personer som kjenner barnet godt, som lærer, helsesøster eller fastlege. Sammen kan dere vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP for videre oppfølging. Vær oppmerksom på tegn til atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom, som regelbrytende eller utagerende atferd, og ikke nøl med å søke hjelp fra fagfolk dersom du er bekymret. Tidlig innsats kan være avgjørende for å hjelpe barnet eller ungdommen tilbake til en bedre hverdag.

Samhandling

Adferd skjer i sammenheng med omgivelsene, og dette gjelder kanskje spesielt adferdsvansker. Å betegne den unge som vanskelig, slem eller andre negative karakteristikker, kan føre til at atferdsvanskene sementeres. Adferden ses da adskilt fra omgivelsene, og det blir lett å få et negativt fokus på individet som har den dårlige atferden i stedet for å se adferden og omgivelsene sammen.

Vi er alle del av sosiale grupper eller systemer som familien, klassen, kolleger eller vennegjengen, og i disse forskjellige systemene blir vi påvirket av de andre som er del av samme system. Dette skjer gjennom samhandling.

Unge med adferdsvansker kan slite med denne samhandlingen, og de har et adferdsmønster som gjør at de kommer i konflikt med andre. Den problematiske atferden bryter ofte med aksepterte normer og kan føre til sosial utstøting eller marginalisering. Adferdsvansker kan derfor kalles samhandlingsvansker. Noen ganger skyldes dette at den unge ikke klarer regulere sin egen adferd, men den negative adferden kan også være en mestringsstrategi for å skjule dårlig selvfølelse eller andre problemer.

Selvregulering av adferd

Overveldende sterke følelser trenger et konstruktivt utløp. Barn og unge som prøver å håndtere disse følelsene selv, kan ende opp med å i stedet lære seg destruktive mestringsstrategier. Dette hjelper på kort sikt, men i det lange løp ikke er de hensiktsmessige.

Det er denne feilslåtte selvreguleringen som blir til det vi kaller adferdsvansker. For eksempel utagerende og grensesprengende adferd, misbruk av rusmidler, tvangshandlinger eller selvskading. Disse atferdene kan så skape nye problemer i møte med andre, og forsterke de vonde følelsene.

Selvregulering er evnen til å regulere og mestre ens egne følelser, tanker og impulser. Sterke og vanskelige følelser eller tanker må man lære seg å håndtere uten at de tar overhånd. Barn og unge har ikke nødvendigvis de verktøyene som trengs for å gjøre dette på en konstruktiv måte, dette må læres. Heldigvis er det mulig, og du kan hjelpe barnet ditt med dette.

Familieterapi for å bedre adferdsvansker

Når et medlem av familien har adferdsvansker, påvirker det alle andre i familien også. Går det ut over samlivet med din partner? Hva med resten av familien? Har dere flere barn havner de kanskje litt i skyggen når dere må bruke mye tid på barnet med utfordringer. Kanskje de begynner å plukke opp den samme negative adferden, fordi de ser at det er det som må til for å få tid med dere foreldre.

Det er krevende å jobbe med utfordringer som dette. Spesielt hvis du ikke føler deg sikker på det du gjør. Vår Spesialist Psykolog kan gi veiledning og hjelpe til med å finne ut hva som er årsaken til adferdsvanskene, og hjelpe dere med å finne strategier for å håndtere problemene. Ikke minst vil dere få råd og veiledning til å samtidig ta vare på dere selv i prosessen.

Vanlige spørsmål og svar om atferdsvansker hos barn og unge

Hva er atferdsvansker hos barn og unge, og hvordan kan de oppstå?

Atferdsvansker hos barn og unge handler om vedvarende regelbrytende, utagerende eller utfordrende atferd som går utover det som er sosialt akseptabelt. Slike utfordringer kan oppstå av flere årsaker, blant annet lav selvfølelse, urealistiske krav fra omgivelsene, eller gjentatte negative tilbakemeldinger. Atferdsproblemer hos ungdom kan også være et uttrykk for følelsesmessige vansker eller underliggende psykiske helseutfordringer.

Hva er forskjellen på atferdsvansker og atferdsforstyrrelser hos barn?

Atferdsvansker brukes ofte som en bred betegnelse på negativ eller problematisk atferd, mens atferdsforstyrrelser beskriver mer alvorlig og vedvarende regelbrudd som bryter med samfunnets normer. Hos yngre barn kalles dette ofte trasslidelse, mens eldre barn og ungdom kan få diagnosen atferdsforstyrrelse. Begge tilstandene kan være nært knyttet til lav selvfølelse og følelsesmessige vansker.

Hvordan kan lav selvfølelse føre til adferdsproblemer hos barn og ungdom?

Lav selvfølelse kan gjøre det vanskelig for barn og unge å håndtere følelser, krav og konflikter på en sunn måte. For å beskytte seg selv kan de utvikle destruktive mestringsstrategier, som sinneutbrudd, regelbrudd, rusmiddelbruk, tvangshandlinger eller selvskading. Disse handlingene gir midlertidig kontroll, men kan på sikt forsterke de underliggende problemene.

Hvordan kan familieterapi hjelpe ved atferdsvansker?

Familieterapi kan være et effektivt tiltak for å redusere atferdsvansker hos barn og unge. En psykolog eller familieterapeut hjelper familien med å forstå årsakene bak atferdsproblemene, og utvikler strategier for å håndtere utfordringene. Terapien legger vekt på å styrke samhandlingen i familien, forbedre kommunikasjonen og gi foreldre trygghet i rollen sin.

Når bør man søke profesjonell hjelp for atferdsproblemer hos barn?

Foreldre bør søke profesjonell hjelp dersom barnet viser vedvarende utagerende atferd, regelbrudd, selvskading eller store vansker med å regulere følelser. Tidlig innsats fra psykolog eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) kan forebygge at problemene eskalerer. Terapivakten tilbyr psykologhjelp, foreldreveiledning og familieterapi som kan bidra til å snu en negativ utvikling.

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Hvordan familieterapi kan få familien i balanse igjen

Finn ledig time hos Terapivakten

Kristian Laake

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Ove Andre Remme

Rus & Pårørendeterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Kimmy Nguyen

Psykoterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Ann Christine Svindland

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Sarah Thowsen

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Viktoria Fagerlund Hambro

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Yannick Herrles

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet