Fagartikler

Er bruk av pornografi en inngang til sexavhengighet?

Symptomene på sexavhengighet vil alltid være individuelt betinget. Samtidig er det visse kjennetegn som går igjen, og som er typiske trekk ved avhengigheten. Et av disse er overdreven bruk av pornografi. Men hva er sammenhengen mellom bruk av pornografi og sexavhengighet? Mange lurer kanskje på om bruk av porno er en inngang til sexavhengighet.
Her skal vi se på hvorvidt dette stemmer og hvorfor det kan være viktig å se på lidelsen med et nyansert og fordomsfritt blikk.

Ingen tilfeller av sexavhengighet er like

Vi har tidligere skrevet om både årsaker og symptomer på sexavhengighet. Som det kommer frem i disse artiklene ser man at avhengigheten har flere forskjellige kjennetegn. Det vil likevel ikke si at hvert eneste kjennetegn vil gjelde for alle, og derfor er det viktig med nok kunnskap for å forstå hvor nyansert lidelsen som er sexavhengighet faktisk er.

Som regel er det bakenforliggende årsaker som fører til at noen utvikler sexavhengighet. Det kan for eksempel være seksuelt misbruk i barndommen som fører til utfordringer i voksen alder, eller psykiske lidelser som angst eller depresjon. For mange blir derfor sex en flukt fra vonde følelser man sliter med.

Det samme gjelder for symptomene på sexavhengighet. Noen søker mer og mer ekstreme seksuelle opplevelser, mens andre kan bruke overdrevent mye penger på å kjøpe seksuelle tjenester. Bruk av porno er en del av avhengigheten og kan ta stor plass i hverdagen for veldig mange. Les videre for å finne ut mer om sammenhengen mellom pornografi og sexavhengighet.

Bruk av porno og pornografi som symptom på sexavhengighet

Overdreven bruk av porno er mer et symptom på sexavhengighet enn det er en årsak. Når man er avhengig av sex, vil man hele tiden jakte nye seksuelle opplevelser eller planlegge neste seksuelle aktivitet. Bruk av pornografi kan være en del av disse planene, ofte i en slik grad at det går utover både sosiale relasjoner, jobb og familieliv. Å holde seg hjemme for å se porno fremfor å delta i familieselskap eller sosiale møter er eksempel på dette.

For mange som lider av sexavhengighet kan derfor overdreven bruk av pornografi være en stor del av avhengigheten. Samtidig er det også flere som er avhengige av sex uten at de bruker pornografi for å oppnå seksuell stimuli.

Bruk av pornografi vil ikke være det eneste symptomet på sexavhengighet. Som regel er det mange andre aktiviteter og/eller symptomer som man også er like besatt av som pornografien. Eksempler på dette er kjøp av seksuelle tjenester, utroskap, hele tiden søke nye seksuelle opplevelser og/eller hele tiden ha sex med nye partnere. Bruk av pornografi og sexavhengighet er derfor ikke alltid forbundet med hverandre. Når man kun er avhengig av pornografi uten å være i fysisk kontakt med andre, kalles det en pornoavhengighet.

Ta testen: Er du pornoavhengig?

Pornoavhengig uten å være avhengig av sex

Selv om avhengighet av pornografi og sex kan virke som en og samme sak, er det stor forskjell. Både for de som er rammet, pårørende og helsepersonell er det viktig å være oppmerksom på dette.

Når man er avhengig av pornografi har man ikke nødvendigvis et behov for å ha samleie med en eller flere partnere. Mange som sliter med pornoavhengighet kan oppleve det som vanskelig å oppnå samme grad av opphisselse med en partner, selv om de synes de er attraktive, som de oppnår gjennom bruk av pornografi.

Når man er avhengig av porno, er man ofte en person som liker å trekke seg tilbake. Motsatt er ofte sexavhengige svært sosiale mennesker. Derfor kan det samtidig hende de ikke engang ønsker å ha fysisk sex med andre, noe det kan være flere årsaker til. Som oftest er det i likhet med sexavhengighet traumer fra barndommen eller psykiske lidelser som er årsak til at noen utvikler pornoavhengighet i voksen alder.

En årsak kan også være at det krever mindre innsats å bruke pornografi for seksuell stimuli enn det er å forholde seg til en partner. Du kan enkelt finne det du søker med et raskt tastetrykk på nettet eller se en film. Det er heller ikke like mye risiko involvert i å bruke porno som det er å oppsøke potensielt farlige situasjoner for å oppnå seksuell tilfredsstillelse gjennom for eksempel kjøp av seksuelle tjenester. I tillegg kan bruk av porno føre til et urealistisk bilde av sex, noe som gjør at fysisk sex ikke vil oppleves som like tilfredsstillende.

Er pornografi en inngang til sexavhengighet?

Som det kommer frem over, er sexavhengighet en kompleks lidelse. Det er flere ulike årsaker og symptomer på avhengigheten som det er viktig å skille mellom for å forstå lidelsen. Bruk av pornografi som en del av avhengigheten er mer et symptom på sexavhengighet enn det er en årsak.

Som regel er det andre psykiske årsaker som fører til at noen utvikler sexavhengighet. Overdreven bruk av pornografi kan derfor være en flukt fra tanker og følelser man sliter med.

Hvis pornografi har tatt overhånd i hverdagen, kan det være tegn på pornoavhengighet eller sexavhengighet. Hovedforskjellen mellom de to avhengighetene ligger i at fysisk sex er en del av sexavhengighet, mens det ikke er det når man lider av pornoavhengighet.

Hos Terapivakten tilbyr vi rask og diskret behandling for sex- og pornoavhengighet. Med riktig støtte kan du gradvis gjenopprette et sunt og trygt forhold til din egen seksualitet.

Vanlige spørsmål og svar om pornografi og sexavhengighet

Er overdreven bruk av pornografi alltid et tegn på sexavhengighet?

Nei, overdreven bruk av pornografi er ikke alltid et tegn på sexavhengighet, men det kan være et symptom. Hos noen er pornobruk en del av en bredere sexavhengighet, mens andre kan være pornoavhengige uten å ha behov for fysisk sex med andre.

Hva er forskjellen mellom sexavhengighet og pornoavhengighet?

Sexavhengighet innebærer ofte behov for fysisk sex og nye seksuelle opplevelser med andre, mens pornoavhengighet handler om å bruke pornografi som hovedkilde til seksuell stimuli, ofte uten fysisk kontakt med andre.

Kan pornografi føre til sexavhengighet?

Pornografi i seg selv er sjelden årsaken til sexavhengighet. Det er som regel underliggende psykiske problemer som traumer, angst eller depresjon som fører til avhengigheten. Bruken av porno blir da en flukt fra vanskelige følelser.

Hvordan vet man om man er pornoavhengig eller sexavhengig?

Når du mister kontrollen av tid, mengde og lengde du benytter seksuelle aktiviteter. Når du fortsetter å utagere seksuelt på tross av konsekvenser personlig, relasjonelt, juridisk, økonomisk osv...Dette er bare to kriterier.

Hva slags hjelp finnes for porno- eller sexavhengighet?

Behandling hos psykolog eller terapeut med erfaring innen avhengighet kan være svært effektiv. Gjennom samtaleterapi kan du få hjelp til å forstå årsakene til avhengigheten og utvikle et sunt forhold til seksualitet. Terapivakten tilbyr behandling av sexavhengighet og pornoavhengighet.

Sex og pornoavhengighet

Konsekvenser av barndomstraumer – hva sier ACE-studien?

Vi har tidligere presentert ACE-studien, og forklart hvordan jo mer eksponert et barn er for traumatiske opplevelser, desto større risiko er det for å få psykiske utfordringer i voksen alder. Men hva betyr egentlig en slik studie for deg og meg?Traumer kommer i mange former og er et fellesbegrep på ulike hendelser. For å sette det i system, finnes det en test som har delt barndomstraumer inn i ulike kategorier. I testen blir du spurt om du har opplevd ulike ting som barn, eksempelvis vold, misbruk eller neglekt. Testen anbefaler videre at hvis du har svart ja på fire eller flere, så kan det være lurt å snakke med en terapeut. Vi skal i denne artikkelen forklare hvorfor. Du finner lenke til testen lenger ned i artikkelen.

Traumer fra barndommen – hva er traumer?

Adverse Childehood Experience (ACE) er ulike opplevelser som skaper traumer hos barnet. Som barn har vi behov for trygghet, men har også behov for å utforske verden. Det er en balanse som krever et stabilt og trygt oppvekstmiljø, og foreldre som klarer å finne en balanse på å være en trygg havn, men også støtte nysgjerrighet og læring.Det er mange ulike opplevelser som inngår i beskrivelsen «adverse childhood experience» (Du kan lese dem her). Akershus Universitetssykehus rapporterer at hvis du har opplevd ett av punktene (1 ACE) så er det 87% risiko for at du har opplevd en annen kategori også, og 50% sjans for at du har opplevd tre eller mer. Det betyr at hvis et barn opplever en ACE (en traumatisk hendelse) så kommer den sjeldent alene, og barnet vil med stor sannsynlighet møte på flere ACE.Traumer er noe vi påføres utenfra, og kan få både kroppslige og mentale følger. Det betyr at traumer ofte er noe vi ikke har kontroll over selv. Som barn er vi spesielt sårbare for dette, fordi vi enda er i en utviklingsfase. Hva som skjer med oss blir en sannhet for oss. Vi tenker at verden er slik vi lærer at den er som barn, spesielt når det kommer til om den er trygg eller farlig. Når det da oppleves noe traumatisk (en ACE), så kan dette være med å forme oss inn mot voksenlivet. Det betyr at barndomstraumer er noe vi bærer med oss gjennom hele livet. De påvirker gjerne vårt perspektiv på livet, våre reaksjonsmønster, følelsesregulering, selvfølelse og selvtillit.

Test deg selv: Adverse childhood experience

Konsekvenser av barndomstraumer - hva sier ace-studien?

Hvorfor behandle barndomstraumer?

Betty Van Roy, Barne -og Ungdomspsykiater ved akershus universitetssykehus, har beskrevet hvordan barn tilpasser seg i utrygge oppvekstmiljø. Når barn opplever former for omsorgssvikt eller vold, kan de respondere med overdreven tilpasning. Det betyr at de responderer med å bli stille eller «usynlige», eller de blir konstant på vakt. De kan videre påta seg omsorgsroller, være ukritiske mot ukjente personer, eller bli aggressive og utagere.På lang sikt kan omsorgssvikten og tilpasningen barnet gjør, ha negativ effekt på barnets utvikling. Det kan føre til:

Angst og uro
Depresjon
Selvskading
Spiseforstyrrelser
Rus
PTSD
Kroppslige symptomer (smerter i mage etc)
Selvmordstanker

ACE-studien forteller oss derfor at oppvekst og hendelser i barndommen har en betydning på hvordan vi trer inn i voksenlivet. A-hus avslutter sin artikkel med at «tiden leger ikke alle sår», og det er en god beskrivelse av effekten av ACE. Barndomstraumer former oss, og kan påvirke i negativ retning over tid fremfor å leges. Behandling kan derfor være avgjørende for å klare å bryte ut av den negative effekten barndomstraumene har på hverdagen i dag.

ACE-Studien: Hva den forteller oss oppsummert

Budskapet ACE-studien gir, er kort sagt at barndomstraumer skal bli tatt på alvor. Om du bærer med deg vonde opplevelser, kan det ofte lønne seg å søke hjelp. Hendelsene du bærer med deg kan påvirke deg mer enn du ofte tenker over. Det er heller ikke en selvfølge at du skal bearbeide traumene på egenhånd.Fordi det er en sammenheng mellom antall ACE og antall negative hendelser i voksen alder, anbefaler vi at du tar testen. Ved fire eller flere JA-svar anbefaler vi at du søker hjelp eller snakker med noen. Målet er at du skal få det bedre og at du skal få hjelp til å bearbeide det som er vanskelig. Videre er målet at du skal få viktige verktøy som du ikke fikk når du var barn. I tillegg til at du skal ha en støtte i ryggen fra en dyktig fagperson mens du starter reisen mot en endring.

Barn og voksne, Lidelser og psykisk helse

Emosjonell deprivasjon – Hva er det og symptomer?

Emilie og venninnen Siri avslutter telefonsamtalen. Nok en gang lyttet Emilie til alle problemene venninnen opplever med kjæresten og på jobb. Hun prøvde så godt hun kunne å komme med råd. Men heller ikke denne gangen fortalte hun om sine egne følelser og alle utfordringene hun opplever med familien. Det har hun aldri gjort til noen. Hun merker mer og mer at også hun har behov for å være den som blir lyttet til, og ikke alltid den som bare lytter til andres problemer.

Eksempelet over viser hvordan emosjonell deprivasjon kan komme til uttrykk. Å møte andres behov og å vise omsorg kan være en måte å kompensere for følelser man selv sitter inne med, og behov som ikke har blitt møtt.

Dette stammer fra barndommen. Enkelt sagt er emosjonell deprivasjon delvis eller fullstendig fravær av følelsesmessig omsorg fra nærmeste omsorgsperson. Dette kan igjen føre til at man får utfordringer med å knytte følelsesmessige bånd til andre i voksen alder. I tillegg kan det være utfordrende å tillate seg selv å ta egne følelser på alvor.

Her kan du lese mer om hvordan dette kan oppstå og hvordan det kan prege oss i voksen alder. Nederst i artikkelen kan du også se hvordan emosjonell deprivasjon kan behandles.

Hva er emosjonell deprivasjon?

Emosjonell deprivasjon er mangel på grunnleggende følelsesmessig omsorg og støtte i barndommen. I motsetning til å handle om en type destruktiv atferd forelderen eller foreldrene gjør som påvirker barnet, handler det om fravær av en viss type atferd som burde vært utøvd. Det kan komme til uttrykk allerede fra barndommen av, men man vil ofte oppdage det i voksen alder.

Det kan være utfordrende å oppdage at man har blitt utsatt for emosjonell deprivasjon, fordi de følelsesmessige konsekvensene av det, som blant annet mangelen på nære bånd til andre eller følelsen av å være alene, er såpass forankret i deg som person.

Å oppleve et slikt fravær av nærhet og omsorg som barn, kan resultere i følelsen av at noe grunnleggende mangler i livet som voksen. Mange kan oppleve at de sitter med et stort tomrom som aldri vil kunne fylles. Noen kan føle at det er meningen at de skal være alene resten av livet. At det ikke er meningen at de skal få oppleve kjærlighet eller å knytte bånd til andre. Dette kan samtidig føre til en opplevelse av å ikke være verdifull.

De følelsesmessige konsekvensene av emosjonell deprivasjon i barndommen kan i tillegg være kamuflert som ensomhet eller angst i voksen alder. Det er derfor man ofte må gjøre et dypdykk i eget følelsesliv og mønster i egen atferd for å kunne forstå hva som egentlig er grunnen til de mislykkede relasjonene, eller hvorfor man føler et tomrom innvendig. Når man har opplevd mangel på følelsesmessige bånd til sine nærmeste hele livet, kan det være utfordrende å vite hvordan man knytter disse båndene eller hvordan det egentlig skal føles. Mange opplever også vansker med å stå opp for seg selv og egne emosjonelle behov.

Årsaker til emosjonell deprivasjon

Emosjonell deprivasjon stammer fra barndommen. Alle mennesker er avhengig av omsorg og kjærlighet helt fra fødselen av, for å kunne utvikle viktige evner og egenskapet. Når et barns følelsesmessige behov blir ignorert, kan det føre til at de kan føle seg ubetydelige, uønsket og usynlige. Her er typiske mangler fra barndommen som kan føre til emosjonell deprivasjon:

Barnet opplever ikke å bli elsket eller verdsatt, de føler ikke at de er verdifulle
Det er ingen forutsigbar trygghet og støtte for barnet
Omsorgspersonen(e) viser ingen tilknytning til barnet
Barnet blir ikke viet nok oppmerksomhet, bekreftelser eller tid
Omsorgspersonen(e) er lite kjærlige overfor barnet, både med ord og handlinger
Mangel på nok trøst
Omsorgspersonen(e) er emosjonelt delt eller helt fraværende

Det er viktig å skille mellom fysiske- og emosjonelle behov. Selv om barnets fysiske behov kan være oppfylt, behøver det ikke oppleve tilstrekkelig emosjonell støtte. De får kanskje nok mat, personlig stell, leker å leke med, mens de følelsesmessige behovene ikke blir møtt av de viktigste omsorgspersonene i barnets liv. Det kan skape stress hos barnet, noe som kan føre til at de finner egne måter å takle det på.

Konsekvenser i voksen alder

Ofte når man flytter hjemmefra og skal klare seg på egenhånd ved å finne sin plass i samfunnet, vil man på mange måter også finne ut hvilke følelsesmessige utfordringer man sliter med.

Dette skjer ofte i møte med andre, enten gjennom romantiske forhold eller vennskap. En konsekvens av emosjonell deprivasjon kan være at man ikke føler seg forstått. Det kan være vanskelig å gi uttrykk for hva man føler og ønsker, og mange føler at de ikke blir forstått av andre. Å være i stand til å gi uttrykk for egne følelser er et ukjent territorium fordi det aldri ble innlært som barn. Man forventer som regel heller aldri å oppleve kjærlighet og hengivenhet fra andre. Det oppleves som bortkastet fordi man i sitt eget hode uansett tenker at man kommer til å bli misforstått og er alene.

Mange kan oppleve det som problematisk å be om følelsesmessig støtte fordi det får frem følelsen av å være svak. I tillegg kan følelsen av svakhet forsterkes fordi overbevisningen om å ikke ville motta det man spør etter er såpass sterk. Det kan føre til at man setter opp en høy følelsesmessig vegg rundt seg for å beskytte seg selv. Frykten for å bli avvist, bli bedratt eller forlatt kan være til hinder for å knytte bånd til andre.

Finnes det behandling for emosjonell deprivasjon?

Det finnes absolutt behandling for denne lidelsen. Det første steget er å kartlegge ens egne følelsesmessige behov. Som beskrevet tidligere kan det være utfordrende fordi man har levd hele livet uten å få disse behovene tilfredsstilt. I tillegg må man forstå at alle disse behovene er naturlige og normale. Alle mennesker har behov for trygghet, støtte, empati og omsorg.

Neste steg er å lære seg å omgås «riktige» mennesker. Det vil si mennesker man kan søke følelsesmessig støtte fra og som man kan spørre om råd og veiledning når behovet måtte melde seg. Mange som lider av emosjonell deprivasjon har en mistilpasset atferd som fører til at andre blir avskrekket fra å møte vedkommendes behov og tilby hjelp. Det kan også være selvsaboterende atferd gjennom at man velger å omgås mennesker man vet man ikke oppnår ønsket støtte og hjelp fra. For noen gir det trygghet og forutsigbarhet fordi det likner på ens egen dysfunksjonelle barndom som man er kjent med.

Terapi kan hjelpe til med å kartlegge hvilke følelser eller mangel på følelser som fører til tomrommet man sitter med. Slik kan man finne ut hva det egentlig er som føles galt, og deretter måter å takle det på. På denne måten kan man forsøke å oppnå følelsesmessige bånd til de man har rundt seg. Og ikke minst til seg selv og forstå hvordan ens eget følelsesliv fungerer.

Barn og voksne, Lidelser og psykisk helse

Hvordan leve i et parforhold med sexavhengighet?

Som med all annen avhengighet, kan et parforhold med sexavhengighet by på en del utfordringer. Sexavhengighet kan blant annet føre med seg løgner, manipulasjon, utroskap, uansvarlig bruk av penger og/eller overdreven bruk av pornografi.

For partneren til den sexavhengige kan det være utfordrende å finne måter å takle det på. Samtidig kan prosessen mot tilfriskning for den avhengige være en tung prosess. Derfor har vi her laget en liste med fem innspill til hvordan dere som par kan håndtere situasjonen. Dette kan være en hjelp på veien mot tilfriskning fra sexavhengighet, og samtidig beholde relasjonen.

1. Praktiser åpen kommunikasjon

Kommunikasjon er nøkkelen til suksess i de aller fleste forhold. Gjennom åpen kommunikasjon kan dere skape forståelse og tillit til hverandre. For å oppnå god kommunikasjon, er det viktig at dere begge har et åpent sinn og virkelig lytter når den andre prater. Dersom dere er mer opptatt av å få sagt det dere har på hjertet enn å lytte, vil det ikke løse noen ting. Samtidig er det viktig å stille spørsmål om hvordan dere begge kan være til hjelp for hverandre.

Det er kun dere selv som kan svare på hvordan dere helst ser at den andre kan være til hjelp og støtte. Da er det også viktig å sette det dere blir enig om ut i praksis og vise gjennom handlinger at dere mener det dere er blitt enig om. Dette vil bidra til å skape god flyt i kommunikasjonen.

2. Bruk tid på å lære om sexavhengighet

Kunnskap om sexavhengighet er noe av det viktigste dere trenger for å kunne oppnå et godt samliv. Kunnskap bidrar til økt forståelse både overfor den som lider av sexavhengighet, og overfor partneren. Partneren til en som er sexavhengig kan ofte klandre seg selv for avhengigheten. Gjennom kunnskap om emnet, vil dere begge få bedre forståelse av hvorfor avhengigheten har oppstått, og hvilke følelser dere begge sitter med.

3. Vær ærlige om situasjonen

Å finne ut at man lever i et parforhold med sexavhengighet kan være nokså vanskelig for begge parter. Noe av det verste kan være alle løgnene det medfører. For noen kan det virke som om man lever et dobbeltliv. Men når man er i situasjonen og jobber sammen mot et godt samliv, er det også viktig at dere begge er ærlige om hvordan det påvirker dere og hvilke følelser som er i sving. Den eneste måten å jobbe seg gjennom det på og forbedre forholdet, er ved å være ærlige og sårbare overfor hverandre. Da er det viktig at man også er ærlig overfor seg selv som partner til en sexavhengig.

Ta testen: Er du sexavhengig?

4. Toveis støtte i parforhold med sexavhengighet

Når man jobber mot tilfriskning fra sexavhengighet, er det viktig at dere begge støtter hverandre og det dere går gjennom. Det betyr det dere går gjennom sammen som et par i prosessen mot et bedre samliv, og det hver av dere opplever på innsiden. For partneren kan det være utfordrende å vise støtte overfor en man føler man har blitt bedratt av. Da er det viktig å huske at den som lider av sexavhengighet også går gjennom en prosess for å komme seg ut av avhengigheten.

For å få forholdet til å fungere, handler det på mange måter om å være rause med hverandre. Forsøk å være tilstede her og nå, og fokuser på måter dere kan gjenopprette et sunt og trygt parforhold.

5. Vær tålmodige med hverandre

Tålmodighet er et svært viktig verktøy når dere er på vei mot tilfriskning, og det må gå begge veier. Som nærmeste pårørende til en sexavhengig er det viktig å oppleve tålmodighet fra sin partner, men dette gjelder også den andre veien. Tålmodighet vil si at man gir partneren tiden de trenger for å komme seg ut av avhengigheten. Dette kan være en langvarig prosess fordi det kan ligge mange følelser og opplevelser til grunn som trenger riktig type behandling. Samtidig er også hverdagslige kjærtegn og godhet mot hverandre en del av å være tålmodige med hverandre. Det bidrar til å vise at man forplikter seg til å få dette til å fungere.

6. Parterapi for sexavhengighet som en del av tilfriskningen

For mange kan det være viktig og nødvendig å oppsøke hjelp for å komme seg ut av sexavhengighet. Gjennom behandling for sexavhengighet får man hjelp og støtte på veien mot å forstå hva årsaken til avhengigheten er, og dermed hvordan man kan jobbe mot tilfriskning. Under behandlingen kan det også være nyttig å involvere partneren gjennom parterapi.

En terapeut kan se situasjonen dere står i fra et nøytralt og nytt synspunkt. Terapeuten har også nødvendig kunnskap og erfaring og kan derfor være en god hjelp på veien mot tilfriskning. Slik kan dere jobbe med å forbedre kommunikasjonen og gjenopprette et sunt seksualliv i parforholdet. Det kan samtidig være en god måte å få hjelp med å sette grenser på.

Parterapi som en del av behandlingen for sexavhengighet kan være nyttig for både samliv, og dere som enkeltindivider. Da blir begge parters følelser ivaretatt, samtidig som man jobber sammen for å forbedre parforholdet.

Sex og pornoavhengighet

ACE-studien, hvordan blir vi påvirket av barndomstraumer?

I denne artikkelen ønsker vi å øke bevisstheten rundt studien om Adverce Childhood Experience (ACE-studien). Dette er en studie som viser effekten av utviklingstraumer, og som kan hjelpe oss å forstå årsaken til destruktiv adferd. Noen kan oppleve det som en klisje når du som klient blir spurt om ditt forhold til foreldre, oppvekst og følelser knyttet til barndom. Ved å se på hva forskning sier om temaet, har vi muligheten til å forstå hvorfor nettopp barndommen er viktig i en endringsprosess.

Det er akkurat det ACE-studien gjør. Den viser at barndomstraumer har en sammenheng med blant annet avhengighet, depresjon og nedsatt livskvalitet senere i livet. Det viktigste funnet er kanskje at det er en sammenheng mellom antall belastninger som barn og mengde negative opplevelser som voksen. La oss se nærmere på hva
dette betyr.

HVA ER ACE-STUDIEN?

ACE-Studien er en langtidsstudie som følger mer enn 17 000 mennesker i USA. Studien startet i 1995. Deltakerne ble stilt spørsmål om barndommen som var valgt ut på bakgrunn av forskning. De blir så fulgt opp jevnlig og studien pågår enda. Spørsmålene er delt inn i kategorier:

Misbruk

Fysisk misbruk
Emosjonelt misbruk
Seksuelt misbruk

Neglisjering/omsorgssvikt

Emosjonell neglekt
Fysisk neglekt

Vanskelige familiesituasjoner

Voldelig adferd mot mor
Rusmisbruk i hjemmet
Psykiske lidelser i hjemmet
Skilsmisse eller seperasjon av foreldre
Familiemedlem i fengsel

Deltakerne skal krysse av JA eller NEI på spørsmål om utfordrende opplevelser i disse kategoriene. Studiens funn til nå viser en sammenheng mellom antall JA i spørreskjemaet, og antall negative opplevelser som voksen.

Hva betyr dette i praksis?

Det studien forteller oss, er at destruktiv adferd i voksen alder ofte kommer av en grunn. Jo flere utfordringer du opplevde som barn, jo større sjanse er det for at det kommer negative opplevelser i voksen alder. Dette er ikke et bevisst valg, men en overlevelsesmekanisme.

Hvis et barn for eksempel opplever omsorgssvikt eller vold i hjemmet, så vil ikke barnet føle seg trygg. Dette resulterer i «fight, flight or freeze»- respons. Det er en overlevelsesmekanisme vi har, og som ofte kommer som et resultat av toksisk stress. Toksisk stress er langvarig stress, og kan komme fra både misbruk, omsorgssvikt og vanskelige situasjoner hjemme.

Test deg selv: Adverse childhood experience

Traumer fra barndommen i voksen alder

Et barn som ikke føler på trygghet, vil oppleve konsekvenser av dette senere i livet. Dette kan være blant annet vanskeligheter med å stole på andre og vanskeligheter med relasjoner generelt. Det kan også være konsekvenser som behov for å dempe indre smerte med alkohol eller annen form for rus.

Det kan også være andre former for forsøk på å rømme fra det som gjør vondt. Eksempler på dette kan være tvangsmessig seksuelle aktiviteter eller overspising.

ACE-studien viser at barndoms- og utviklingstraumer kan påvirke både mental og fysisk helse senere i livet. Forskning støtter dette ved å vise til at alkoholforbruk kan føre til leverskader, og overspising kan føre til fedme og/eller diabetes. Flere livsstilssykdommer har også en sammenheng med konsekvensene av utfordrende opplevelser som barn.

Høyt alkoholforbruk, leverskader og depresjon kan derfor være symptomer på ubehandlet barndomstrauma.

ACE-STUDIEN: utgangspunktet for bedring

ACE-studien er en viktig studie, og den er også relevant i Norge. Psykolog Dag Øystein Nordanger kommenterte i 2015 at utfordrende barndomsopplevelser (ACE) setter hjernen i overlevelsesmodus. Han forklarer videre at dette resulterer i at du derfor vil ha et svakt apparat til å beskytte deg mot senere belastninger og sykdommer.

ACE-studien har vært viktig for utgangspunktet til forebyggende tiltak. Kunnskap om viktigheten av miljø og oppvekst kan være med på å forhindre en negativ retning for barnet når det etter hvert skal inn i voksenlivet.

Men det er ikke slik at det kun har en forbyggende effekt. Ved å vite mer om hvordan barndomstraumer kan påvirke voksenlivet, er det mulig å starte en prosess mot bedring. Dette betyr at du må bearbeide det som du opplevde som barn, for så å få nye måter å håndtere utfordringer på. Dette bør bli gjort sammen med fagpersoner som har kunnskap om både utviklingstraumer og bearbeiding av disse.

Hjernen kan bli lært opp på nytt

Det positive med å forstå barnets reaksjon og overlevelsesrespons er at det kan være utgangspunktet for bedring. Det kan være mulig å påvirke prosessen slik at livskvaliteten din ikke nødvendigvis bare blir mer negativ i voksen alder. Forskning på hjernen har vist at den er kapabel til å bli formet. Det vil si at den har evnen til å lære seg nye ting om det repeteres nok.

Ved barndomstraumer kan hjernen bli formet slik at ditt syn på verden er at den ikke er trygg. Videre kan du føle at du må beskytte deg selv eller rømme fra det som er vondt. På samme måte som at hjernen blir formet som barn, kan du forme hjernen som voksen. Det er en omfattende prosess. Men ved å forstå hvorfor du har følt som du har følt, og tatt de valgene du har, så kan det være lettere å tilgi seg selv og/eller andre. Videre kan du ta neste steg ved å bearbeide det vonde du gikk gjennom som barn.

Barndommen din er viktig, fremtiden din er viktig, og ikke minst: du er viktig. ACE-studien åpner opp for medfølelse og forståelse, og det kan gi en viktig trygghet for deg som ønsker å gjøre en endring.

Lidelser og psykisk helse

Sexavhengighet – hvilken påvirkning har sex på hjernen?

Enhver avhengighet kan være utfordrende å komme seg ut av. Sexavhengighet er intet unntak. Selv om det påvirker livet i negativ forstand, vil mange kanskje spørre seg selv: “Hvorfor klarer jeg ikke slutte?”

Forklaringen er nok mer kompleks enn mange tror. For de som står på utsiden som venner, kollegaer eller pårørende til den avhengige, kan det være vanskelig å forstå. Vi skal derfor forklare hvilken påvirkning sex har på hjernen. Samtidig vil vi også forklare hvorfor det kan være så vanskelig å slutte.

Sex på hjernen: Hjernen tilpasser seg konstant

En av de viktigste egenskapene som skiller mennesker fra dyr, er at hjernen vår konstant er i utvikling. Den tilpasser seg stadig nye miljøer og nye impulser. Hjernen er bygd opp slik at den mottar, prosesserer og tilpasser seg til ytre faktorer ved at den lærer ny kunnskap og dermed endrer tankesett. Videre fører det også til endret atferd.

Denne stadige tilpasningen kalles nevroplastisitet. Alle individer er født med et nervesystem, og dette er bygget opp likt hos alle. I kontakt med ytre omgivelser vil det samme nervesystemet utvikles basert på miljø, atferd og ytre faktorer. Hjernen er på den måten hele tiden i utvikling. Den justerer konstant koblingene mellom hjernecellene og nervene ut ifra hvilke impulser den mottar.

Endring kan forekomme ved å endre gamle måter å tenke, føle og gjøre ting på.

Ove Andre Remme, Faglig leder i Terapivakten AS

Denne funksjonen i nervesystemet er viktig for menneskets evne til å tilegne seg ny kunnskap. Det er spesielt under oppveksten og i ungdommen at plastiske egenskaper er i mest utvikling. Men de er også tilstede i voksen alder, slik at man hele tiden vil være i stand til å tilegne seg ny kunnskap. Disse plastiske forandringene kan også skje når man opplever sterk ytre stimuli. Det kan for eksempel komme fra rusmidler, sex eller andre nevrologisk intense impulser.

Sex og hjernen – slik påvirker det

Hjernen har et belønningssenter som aktiveres når man driver med nytelsesaktiviteter. Gjennom seksuell stimuli skiller hjernen blant annet ut dopamin, serotonin, oxytocin, endorfiner, adrenalin og andre signalstoffer. Disse stoffene fører til følelsen av nytelse. Det har samme effekt som å trene, spise sjokolade, være hjelpsom for noen eller annet som gir glede.

Når kroppen opplever nytelse gjennom en aktivitet, vil det føre til ønske om gjentakelse. Dette skyldes at belønningssenteret sender ut signaler til humøret, minnet og den delen av hjernen som tar avgjørelser om hvor stor nytelsen var, fra aktiviteten som ble utført.

På mange måter er denne prosessen i hjernen livsnødvendig for å overleve. Samtidig kan ønsket om gjentakelse bunne i andre behov. Ved utførelse av seksuelle aktiviteter som får negative konsekvenser for andre deler av livet, kan ønsket om å oppnå nytelse komme fra et behov om å kamuflere andre følelser. Hvis deler av livet ikke er helt på topp eller når man sitter med sår fra fortiden, kan det hende man søker en tilflukt fra tanker og følelser. For mange blir sex flukten fra det vonde.

Ta testen: Er du sexavhengig?

Sex på hjernen – avhengighetsskapende effekt

Samtidig som belønningssenteret er nødvendig for å sikre overlevelse, kan det også manipuleres. Intens stimulerende oppførsel, som for eksempel bruk av pornografi, kjøp av seksuelle tjenester eller nettdating, kan føre til uvanlig høye nivåer av dopamin i hjernen. Systemet blir kunstig stimulert på samme måte som det blir når man inntar alkohol eller andre avhengighetsskapende rusmidler.

Den gode følelsen man opplever kan føre til gjentakende destruktiv oppførsel på tross av negative konsekvenser det får i livet. I tillegg vil hjernen tilpasse seg mengden dopamin som skilles ut ved stimuli. Fordi hjernen er såpass tilpasningsdyktig, vil den hele tiden forsøke å justere mengden dopamin som skilles ut, fordi det vil være en ubalanse i hjernen. Det kan videre føre til at man søker enda mer ekstreme seksuelle opplevelser. Etter hvert kan selv de mest intense opplevelser mangle ønsket effekt. Når sex går fra å være noe man liker å gjøre til å være noe man føler man trenger for å fungere i hverdagen, kan avhengigheten være et faktum.

Hjernen har på denne måten justert seg til å tenke på sex som noe man må ha. Man føler på den måten at seksuell stimuli blir noe man trenger på lik linje med mat. Derfor kan det for mange være svært utfordrende å slutte.

Når sex på hjernen har ført til avhengighet

Hvis man bruker overdrevent mye tid på å tenke på- og planlegge nye seksuelle opplevelser, kan det være lurt å oppsøke hjelp. Som med all annen avhengighet, kan også sexavhengighet behandles gjennom terapi og gjennom å avstå fra seksuell stimuli over en periode.

Repetisjon er hovedessensen i all læring og vedlikehold av tilfriskning. Vil du bryte et negativt mønster, må ny kunnskap repeteres over tid, for å oppnå et annet resultat

Ove Andre Remme, Faglig leder i Terapivakten AS

Hjernen vil på denne måten nullstilles og på nytt tilpasse seg de “nye omgivelsene”. Det vil si at man ved å endre tanke- og handlingsmønster ikke lenger vil ha like stort behov for seksuell stimuli og dermed kan gjenopprette et sunt forhold til egen seksualitet.

Når man går gjennom behandling for sexavhengighet, er det viktig å ha tålmodighet og tiltro til metoden. Hjernen vil alltid gjøre sitt beste for å leges så raskt som mulig. På samme måte som den justerer ned mengden dopamin når den opplever intens seksuell stimuli i store mengder, vil den også justere opp mengden etter lengre opphold fra aktiviteten.

Sex og pornoavhengighet

Sexavhengighet: 4 Måter det ødelegger parforholdet på – Terapivakten

Sexavhengighet parforhold er en utfordring som kan få alvorlige konsekvenser. Sex avhengighet er en lidelse som kan komme til uttrykk på mange måter, for eksempel gjennom overdreven bruk av pornografi, forsømmelse av partneren og familien, eller utroskap. Uansett hvordan det viser seg, kan det gjøre store skader i et parforhold.

Sexavhengighet er én av flere avhengigheter som kan føre til store problemer i hverdagen og relasjoner.

Her ser vi på hvordan sexavhengighet kan påvirke parforholdet negativt, både for den som er avhengig og partneren. Vi ser også på hvordan terapi kan hjelpe med å behandle sexavhengighet og gjenopprette forholdet gjennom parterapi.

Når tilliten i forholdet svikter

I et forhold er tillit ofte en av de viktigste verdiene. Sexavhengighet kan ha store konsekvenser for tilliten mellom partnerne. Atferden hos en sexavhengig kan innebære hemmelighold og løgner, noe som kan få partneren til å føle seg sviktet og utilstrekkelig. Dårlig samvittighet og skam kan oppstå hos begge parter og forverre situasjonen.

Sexavhengighet kjennetegnes ved manglende kontroll over intense seksuelle impulser eller lyster. Dette kan gå utover parforholdet, da sex er en viktig del av mange partnerskap. Når noe skurrer her, påvirker det ofte hele forholdet. Flere symptomer på sexavhengighet kan ha negativ innvirkning på samlivet. Opplever du slike problemer, bør du ta det på alvor og vurdere å søke hjelp.

Det er viktig å forstå at sexavhengighet ikke bare handler om seksuelle handlinger, men også om de underliggende følelsene og behovene som driver atferden. Mange som er avhengige av sex opplever en sterk indre kamp, der behovet for seksuell tilfredsstillelse ofte går på bekostning av andre viktige deler av livet, som jobb, familie og sosialt samvær. Det kan også føre til at man mister kontakten med egen partner, noe som igjen forsterker følelsen av ensomhet og isolasjon. Derfor er det avgjørende å få hjelp for å kunne bryte denne onde sirkelen og bygge opp et sunt forhold til både seg selv og partneren igjen.

1. Utroskap som del av sexavhengighet

Utroskap kan ha mange bakenforliggende årsaker, som mangel på kommunikasjon og intimitet. Mange er utro uten å være sexavhengige, så det er viktig å skille mellom utroskap og sexavhengighet.

Sexavhengige kan søke nye seksuelle opplevelser for å tilfredsstille et sterkt behov. Noen har behov for mange partnere, andre søker spesifikke opplevelser. Kjøp eller salg av seksuelle tjenester kan også være et symptom.

«Utroskap oppleves som et stort tillitsbrudd, og det innebærer ofte hemmelighold og løgner.
Ove Andre Remme, Faglig Leder i Terapivakten

Hvis du kjenner deg igjen, kan det første steget være å ta kontakt for å få hjelp.

2. Overdreven bruk av porno

Et annet symptom på sexavhengighet er overdreven bruk av porno, som kan gi store utfordringer i et parforhold. Det kan få partneren til å føle seg utilstrekkelig og uattraktiv. For mange blir porno en fast del av daglige rutiner, som en del av kveldsrutinene, noe som gjør det vanskelig å bryte mønsteret.

Overdreven pornobruk kan føre til økt seksuell lyst eller endret seksuell atferd, og at man ikke føler like stort behov for fysisk sex eller intimitet med partneren. Dette kan skape store utfordringer, da en viktig del av forholdet kan «dø ut» over tid.

Ta testen: Er du sexavhengig?

3. Forsømmelse av parforholdet

En sexavhengig bruker mye tid på å tenke på eller planlegge seksuelle møter og opplevelser. Dette fører til at andre deler av livet nedprioriteres, og forsømmelsen kan gå utover partneren. Avhengigheten kan også føre til at man lever et dobbeltliv, noe som kan ta tid før det oppdages.

Kjøp av seksuelle tjenester kan også få økonomiske konsekvenser. Pengebruken kan holdes skjult en stund, men vil til slutt bli oppdaget. Forsømmelse av forholdet kan føre til alvorlige problemer i relasjonen.

4. Partnerens følelser og sexavhengighet

Sexavhengighet kan påvirke partneren følelsesmessig på flere måter:

Å måtte utføre seksuelle handlinger man ikke ønsker
Følelse av svik og mistillit
Opplevelse av press om å ha sex
Tap av private grenser på grunn av manipulativ oppførsel
Følelse av sårbarhet og usikkerhet

Det er normalt å reagere følelsesmessig når man lever med en sexavhengig partner. Hvordan man håndterer disse reaksjonene kan avgjøre videre samliv. Det kan være nyttig å sette tydelige grenser. Våre terapeuter har lang erfaring med å hjelpe par gjennom slike utfordringer.

Veien videre: kommunikasjon og tillit

Etter å ha oppdaget at din partner kan lide av sexavhengighet og har utagert, kan det føles som tilliten er knust, men det er mulig å bygge opp et sunt forhold til sex og hverandre igjen. Dette krever tid, tålmodighet og god kommunikasjon.

Åpenhet om tanker, følelser og behov er avgjørende for å gjenopprette tillit. Det kan være vanskelig å snakke om avhengigheten, men å dele hvordan man har det gir partneren mulighet til å forstå og støtte. Samtidig er det viktig å lytte til partnerens følelser og erfaringer, og sammen finne måter å møte hverandres behov på.

Det er ofte nødvendig å finne nye måter å håndtere stress og vanskelige følelser på, da mange bruker seksuelle handlinger som flukt. Alternative strategier som samtaler, fysisk aktivitet eller mindfulness kan hjelpe i behandlingen og gjøre det lettere å ta kontroll.

Det finnes hjelp å få, og det er ingen skam i å søke støtte. En profesjonell terapeut kan hjelpe både den som er avhengig og partneren med å bearbeide det som har skjedd og finne veien videre sammen. Terapi kan styrke kommunikasjonen, bygge opp tilliten og gi verktøy for å håndtere utfordringer. Mange opplever også trygghet i å møte andre med lignende erfaringer gjennom støttegrupper.

Å overvinne sexavhengighet og bygge opp forholdet igjen er en prosess som tar tid. Det er viktig å være tålmodig med seg selv og hverandre, og huske at det er mulig å komme styrket ut på den andre siden. Ved å være åpne, søke hjelp og støtte, kan dere skape et forhold preget av tillit, respekt og et sunt forhold til sex som en naturlig del av livet.

Å leve med sexavhengighet i parforhold

Gjennom kunnskap om lidelsen kan man oppnå gjensidig forståelse og gjenopprette et sunt forhold til sex. Nøkkelordene er kommunikasjon og tillit. For den som lider av sexavhengighet kan det være utfordrende å snakke om lidelsen, ofte preget av skam over tanker og handlinger. Det kan ta tid å bearbeide følelsene som ligger til grunn for avhengigheten.

Behandling kan gi bedre resultater og forbedre livskvaliteten for deg og dine nærmeste.

Det er viktig å vite at sexavhengighet ikke handler om selve forholdet eller partneren. Partneren har ikke forårsaket avhengigheten. Ofte er det bakenforliggende årsaker, som vonde følelser eller traumer fra barndommen, som ligger til grunn. Sex og seksuelle aktiviteter kan være en måte å flykte på.

Når du søker hjelp, er det viktig å være trygg på at konfidensialitet ivaretas.

Behandling for sexavhengighet kan hjelpe deg å gjenopprette et sunt forhold til sex og egen seksualitet, samtidig som du bearbeider vonde følelser. Terapivakten tilbyr behandling og hjelper deg gjerne med å finne veien videre mot et mer balansert og meningsfullt liv.

Parterapi kan involvere partneren i prosessen, slik at dere sammen bygger opp tillit og god kommunikasjon. Intimiteten som har kommet i skyggen av avhengigheten kan igjen få sin naturlige plass.

Dersom du kjenner igjen tegn på sexavhengighet hos deg selv eller noen du kjenner, er det viktig å ta kontakt for å få hjelp. Vi tilbyr konfidensiell støtte og behandling, og du kan gjerne ta kontakt for en uforpliktende samtale eller behandling.

Hva er sexavhengighet?

Sexavhengighet er en lidelse der en person har ukontrollerbare seksuelle impulser og handlinger som går utover det som er sunt og balansert. Det kan føre til problemer i hverdagen, spesielt i parforhold, og kan inkludere overdreven bruk av porno, utroskap eller andre seksuelle handlinger som skader relasjonen.

Hvordan påvirker sexavhengighet et parforhold?

Sexavhengighet kan svekke tilliten mellom partnerne, føre til hemmelighold, løgner og følelsesmessig avstand. Det kan også medføre at partneren føler seg utilstrekkelig, og at forholdet forsømmes fordi den avhengige prioriterer seksuelle behov over samvær og kommunikasjon.

Kan sexavhengighet behandles?

Ja, sexavhengighet kan behandles. Terapi, inkludert individuell behandling kombinert med parterapi, kan hjelpe både den som er avhengig og partneren med å bearbeide problemene, gjenopprette kommunikasjon og tillit, og utvikle sunne strategier for å håndtere lidelsen.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg tror partneren min er sexavhengig?

Det første steget er å ta opp bekymringene på en åpen og ærlig måte. Det kan være nyttig å søke hjelp fra en profesjonell terapeut som har erfaring med sexavhengighet og samlivsproblemer. Det er viktig å sette grenser og samtidig være tålmodig i prosessen.

Hvor kan jeg få hjelp?

Det finnes profesjonelle terapeuter og behandlingstilbud som spesialiserer seg på sexavhengighet. Mange tilbyr også parterapi for å hjelpe begge parter i forholdet. Du kan ta kontakt med klinikker som Terapivakten for en konfidensiell og uforpliktende samtale.

Hva er sexavhengighet?

Hvordan påvirker sexavhengighet et parforhold?

Kan sexavhengighet behandles?

Hva kan jeg gjøre hvis jeg tror partneren min er sexavhengig?

Hvor kan jeg få hjelp?

Sex og pornoavhengighet

Førerkortet under rusbehandling – Derfor tar vi ikke fra deg dette!

Førerkortet under rusbehandling er et tema som vekker mange spørsmål. Hva skjer med førerkortet om du har et rusproblem og ønsker hjelp? Er det slik at du er nødt til å miste førerkortet for å få behandling?

Vi skal i denne artikkelen se litt på denne problemstillingen. I tillegg skal vi fremlegge hvordan vi i Terapivakten stiller oss til førerkort i rusbehandling.

Førerkortbeslag og rus – henger disse sammen?

På helsedirektoratets hjemmeside kan du lese hva loven sier om meldeplikten for helsepersonell. Regelverket stiller strenge krav til helse for å beholde førerkortet, og helsekravet må være oppfylt. I tilfeller hvor de ser at en person ikke innfrir helsekrav på lang sikt, så skal dette rapporteres til fylkesmann. Dersom helsepersonell finner at helsekravet ikke er oppfylt, skal dette også meldes til politiet. Det heter at meldeplikten går foran taushetsplikten.

Vurderingen av om førerett gis eller ikke, gjøres på bakgrunn av helseopplysninger og vurderinger fra lege.

Målet med meldeplikten er at det skal bli tryggere i trafikken, og at færre kjører i ruspåvirket tilstand. Spørsmålet er da om loven har en faktisk virkning, eller om den fungerer mer som en straff for noe som potensielt kan skje, men i mange tilfeller ikke har skjedd.

Førerkortet under rusbehandling: Terskelen for å få rusbehandling

Hvis du sliter med rus og ønsker endring, er ofte første steg å akseptere at du har et problem. Neste steg er søke hjelp. Dette er ikke alltid like enkelt når man frykter å bli fratatt førerkort i rusbehandling. Mange bruker tid på å akseptere både problemet og behovet for hjelp. Risikoen for å miste førerkortet på grunn av rusbehandling kan derfor gjøre terskelen for å søke hjelp enda høyere. Noen kan også velge å ikke søke hjelp på grunn av konsekvensene dette kan gi.

Manglende informasjon om prosessen kan gjøre det vanskelig å være klar over hvilke konsekvenser rusbehandling har for førerkortet, og hvilke krav som må oppfylles for å beholde det.

Mange er avhengig av bil for å jobbe og være sosiale. Andre er også avhengige av bil for å handle mat og forbruksvarer. Mister de muligheten til å komme på jobb kan de miste inntekt og dermed møte enda flere utfordringer.

Når du skal akseptere problemet, er det viktig å være klar over hvilke krav som gjelder for å beholde førerkortet under behandling. Manglende oppfyllelse av disse kravene kan føre til tap av førerretten.

Loven kan derfor virke mot sin hensikt, og ikke nødvendigvis bare skape tryggere veier. I stedet blir det flere sjåfører med rusproblemer som gjerne skulle hatt behandling, men som kvier seg for å måtte ofre såpass mye for å få hjelp.

Dette er min historie som tidligere rusavhengig. Jeg håper den kan gi håp om at et rusfritt og edru liv er mulig å oppnå med riktig hjelp til riktig tid:

Tap av førerkortet under rusbehandling gir tryggere veier?

Elisabeth Fjellvang Kristoffersen er generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk. I et leserbrev til Laagendalsposten, høsten 2020, skriver hun at personer som søker hjelp ikke bør straffes. Mange som sliter med rusproblematikk kjører aldri i ruspåvirket tilstand. Å miste førerkortet før behandlingen har startet kan oppleves nedverdigende.

Mange har opplevd å ha mistet føreretten i en periode, og det kan ta lenger tid før de får den igjen, selv etter at de har vært rusfrie og oppfylt kravene.

Andre søker ikke hjelp og kjører til tross for promille, fordi frykten for å sitte uten førerkort er for stor. Dette støttes opp om i resultatet av en meta-analyse fra Oslo Universitetssykehus fra juni, 2020. Analysen ser på rusrelaterte dødsulykker i trafikken. Resultatet av den viser at 4 av 5 sjåfører som var involverte i dødsulykker i ruspåvirket tilstand mellom 2005 og 2018, var tidligere domfelte. Halvparten av disse var domfelt for å kjøre i ruspåvirket tilstand.

Andre løsninger?

Det er kanskje på tide å se på andre løsninger. Fjellvang Kristoffersen viser til Finland og deres alkohollås til biler. Alkohollåsen vil ikke la deg starte bilen om du har for høy promille, og disse brukes i samarbeid med lege.

Selv om behovet for andre løsninger er stort, så er faktum i dag at det er en risiko for å miste førerkortet om du søker hjelp her i Norge. Førerkortet kan bli inndratt dersom helsekravene ikke er oppfylt. Det er også slik at du ikke får det tilbake med en gang du er rusfri heller. Ofte kreves det dokumentasjon på seks måneders rusfrihet, og en helseattest må leveres til myndighetene for å få førerkortet tilbake. Helsekrav er oppfylt etter seks måneders rusfrihet dokumentert ved egnede prøver for førerkortgruppe 1.

Førerkortet under rusbehandling hos Terapivakten

I Norge er det visse type fagpersoner som faller under meldeplikten som Helsedirektoratet beskriver. Dette gjelder leger, psykologer og optikere. I Terapivakten arbeider kvalifiserte psykoterapeuter som er spesialisert innen rusterapi, men som ikke faller under meldeplikten.

Straff og trusler er ikke alltid like effektivt. Straff for potensielle hendelser (slik inndragning av førerkort ved ønske om rusbehandling er) kan i noen tilfeller øke problemet, fremfor å redusere faren.

Oslo Universitetssykehus konkluderer til slutt i sin meta-analyse (2020):

«Trussel om fengselsstraff, store bøter, eller fradømming av førerkortet er ikke tilstrekkelig for å hindre at mange førere med rusproblemer, eller med risikoatferd av andre grunner, involveres i alvorlige trafikkulykker. Det må andre løsninger til, både tekniske løsninger, og andre tiltak som kan endre disse førernes atferd og holdninger.»

For mange er det å søke behandling for et rusproblem et stort steg å ta. Det er viktig at du da har muligheten til å ha trygghet i andre aspekter i livet. Når valget om å få hjelp er tatt, har du gjerne et ønske om å endre livet til det bedre. Ved å miste en viktig funksjon for frihet og mobilitet, som førerkortet gir, kan dette bli en unødvendig tung start på en allerede tung prosess.

Vi håper andre løsninger kommer etter hvert, for trafikksikkerhet må bli tatt på alvor. Vår mening er at løsningen ikke er å straffe sårbare mennesker som strekker ut en hånd for å få hjelp til et bedre liv.

Vanlige spørsmål og svar om førerkortet under rusbehandling

Kan jeg miste førerkortet når jeg er i rusbehandling?

Nei, du mister ikke automatisk førerkortet fordi du går i behandling. Det avgjørende er om du er trafikksikker. Førerkortet beholdes så lenge du viser at du ikke kjører påvirket, og følger behandlingsopplegget. Behandling er et positivt tiltak, ikke en straff.

Det er vanlig at kravene til helse og trafikksikkerhet må være oppfylt for å beholde førerkortet, spesielt for førerkortgruppe 2 og 3, hvor det stilles strengere krav til dokumentasjon og vurdering av helsetilstand. Helsekrav er oppfylt etter tre års rusfrihet dokumentert ved egnede prøver for førerkortgruppe 2 og 3.

Hva avgjør om jeg får beholde førerkortet under rusbehandling?

Det handler om om du er rusfri i trafikken og følger anbefalingene fra behandleren din. Så lenge du samarbeider, tar nødvendige prøver og viser stabilitet, er det ingen grunn til å ta fra deg førerkortet.

Helseattesten må være nyere enn tre måneder og inneholde alle relevante opplysninger om helsesituasjonen for at den skal kunne brukes som dokumentasjon ved vurdering av førerrett.

Må legen melde fra om rusbehandling til Statens vegvesen?

Legen har plikt til å vurdere om du er helsemessig skikket til å kjøre, men plikten til å melde gjelder kun hvis du utgjør en fare i trafikken. Er du under behandling og følger opp, vil legen vanligvis ikke melde fra.

Dersom legen vurderer at du ikke oppfyller helsekravene, må dette meldes hos politiet, og det kan kreves et nytt dokument før føreretten kan gjenopptas. Vurderingen gjøres på bakgrunn av oppdaterte helseopplysninger. Det er fastlegen som vanligvis fyller ut helseattesten.

Får man kjøre bil mens man går i rusbehandling?

Ja, det kan man, så lenge man ikke er påvirket av rusmidler når man kjører og behandlingen følges opp. Behandlingstiltak i seg selv hindrer ikke bilkjøring, men trygg ferdsel i trafikken er alltid viktigst.

Kjøring kan være tillatt inntil det har gått et visst antall måneder med dokumentert rusfrihet, avhengig av individuelle helsekrav og myndighetenes vurdering.

Hva skjer hvis jeg får et tilbakefall under behandling – mister jeg førerkortet da?

Ved et tilbakefall vurderes situasjonen individuelt. Et enkeltstående tilbakefall betyr ikke nødvendigvis tap av førerkortet, men legen vil vurdere om du fortsatt er trafikksikker. Åpenhet og samarbeid med behandleren er viktig for å finne gode løsninger.

Ved gjentatte tilbakefall kan det bli aktuelt med en strengere vurdering, og i noen tilfeller må du søke om nytt førerkort hos Statens vegvesen.

Kan jeg miste førerkortet når jeg er i rusbehandling?

Hva avgjør om jeg får beholde førerkortet under rusbehandling?

Helseattesten må være nyere enn tre måneder og inneholde alle relevante opplysninger om helsesituasjonen for at den skal kunne brukes som dokumentasjon ved vurdering av førerrett.

Må legen melde fra om rusbehandling til Statens vegvesen?

Får man kjøre bil mens man går i rusbehandling?

Kjøring kan være tillatt inntil det har gått et visst antall måneder med dokumentert rusfrihet, avhengig av individuelle helsekrav og myndighetenes vurdering.

Hva skjer hvis jeg får et tilbakefall under behandling – mister jeg førerkortet da?

Ved gjentatte tilbakefall kan det bli aktuelt med en strengere vurdering, og i noen tilfeller må du søke om nytt førerkort hos Statens vegvesen.

Rus og avhengighet

Kroppspress og kosmetisk kirurgi – hva kan være årsaken?

Det kan være mange årsaker til at noen velger kosmetisk kirurgi. Ytre kroppspress kan føre til at noen har et stort ønske om å oppnå den “perfekte kroppen”. Sosiale medier og mediene for øvrig kan bidra til økt kroppspress. Det skjer gjennom TV-programmer om tema eller retusjerte og justerte bilder i reklamer eller som privatpersoner legger ut av seg selv.

Andre kan sitte med ubearbeidede følelser som kamufleres ved hjelp av justering av utseende. Psykisk helse kan derfor også være en grunn til at noen velger kosmetisk kirurgi.

Her skal vi se på mulige årsaker til hvorfor noen velger å endre på utseendet. Vi ser også på sammenhengen mellom alder, kjønn, bruk av sosiale medier og statistikk på kosmetiske inngrep. Les videre for å finne ut mer.

Medienes påvirkningskraft på justering av utseende

Stadig er det debatter i mediene om kosmetisk kirurgi. Og stadig dukker det opp flere TV-serier om justering av utseende. Du har blant annet TV-serier som Ekstrem forvandling, Kirurgiske katastrofer og Hooked on the Look. Her står vanlige mennesker frem som går til ekstreme metoder og pengebruk for å oppnå det de selv anser som perfekt utseende. På denne måten blir man hele tiden påminnet hva som “bør” justeres eller hva som “ikke er fint nok” sammenlignet med samfunnets skjønnhetsidealer. Inntrykkene kan også komme fra magasiner og reklamer. Samtidig er sosiale medier en kilde til konstant påvirkning hele døgnet. Man kan på denne måten få inntrykk av at korrigering av utseende er helt normalt.

Ofte er korrigering av utseendet også forbundet med en livsstil som kan virke forlokkende for mange. Dette er spesielt fordi mange kjente personligheter forteller åpent om hva de har korrigert. På den måten kan medier være en kilde til påvirkning og samtidig kroppspress og kosmetisk kirurgi for mange.

Kroppspress gjennom sosiale medier?

Påvirkningskraften til sosiale medier er enorm. Mange ser opp til såkalte influencere. Folk klikker seg inn på profiler på sosiale medier og blogger for å få daglig inspirasjon fra influencerne som de følger. Men mange influencere skaper et urealistisk bilde av virkeligheten. Det som tilsynelatende virker som perfekte liv, kan i realiteten være helt annerledes. Stadig flere kjente personer blir avslørt for å ha retusjert bilder de legger ut på sine kanaler. På denne måten blir det enklere å være kritisk til det som legges ut. Likevel vil det for mange være en kilde til kroppspress om å se ut på en viss måte.

Nylig kom det nye regler om hvordan influencere skal merke reklameinnlegg som er retusjerte eller justert på. Dette er et stort steg i riktig retning. Gjennom retusjering av bilder er mange med på å skape urealistiske og uoppnåelige skjønnhetsidealer, men disse idealene gjenspeiler på ingen måte virkeligheten. Ser man seg selv fra en viss vinkel og kroppen ikke ser ut som influencernes kropper i samme vinkel, kan det påvirke oss til å tenke at egen kropp ikke er bra nok, nettopp fordi bildet man sammenligner seg med er retusjert og justert.

Kroppspress og kosmetisk kirurgi kan på denne måten komme fra manipulerte bilder som ikke viser det som er ekte.

Påvirkningen fra sosiale medier kan treffe alle aldersgrupper. De fleste som er aktive på sosiale medier er i aldersgruppen 18-39 år. Det kommer tydelige frem at det blant brukerne er større andel kvinner enn menn. Samtidig viser tall at den størst voksende brukergruppen er folk i alderen 45-64 år. I tillegg er den største gruppen mennesker som utfører kosmetiske inngrep i Norge mellom 50-65 år. Det skal vi se nærmere på
under.

Statistikk av kroppspress og kosmetisk kirurgi

Tall fra Levekårsunderøkelsen fra 2008 utført av SSB viser at 5% av befolkningen i alderen 18-65 år har utført kosmetiske inngrep. Dette er inngrep pasientene har betalt for selv, og omfatter ikke kosmetiske inngrep som følge av ulykker eller brannskader. 7% av disse er kvinner og 3% er menn. Disse tallene er kun fra kosmetiske inngrep utført i Norge. Vi vet derfor lite om hvor stor andel som reiser til utlandet for å utføre kosmetiske inngrep.

Samtidig som den største andelen brukere på sosiale medier er kvinner, står de for omtrent 90% av alle kosmetiske inngrep som blir utført. Den største gruppen mennesker som utfører kosmetiske inngrep i Norge er som nevnt kvinner mellom 50-65 år. Den samme levekårsundersøkelsen fra 2008 beskriver også at de kvinnene som utfører slike operasjoner har dårlig psykisk og fysisk helse. Det sammenlignet med menn. Men hva er egentlig sammenhengen mellom kroppspress og kosmetisk kirurgi i sammenheng med psykisk helse?

Mental helse og kosmetisk kirurgi

En mulig grunn til at noen velger å gjennomgå kosmetisk kirurgi kan være underliggende mentale helseproblemer. Man kan sitte med tanken om at en endring av utseende vil føre til den store forvandlingen i livet. Det kan føles som redningen for å oppnå bedre livskvalitet. På kort sikt kan det gi en følelse av tilfredshet med en selv, mens det i virkeligheten kun er en kamuflering av psykiske utfordringer og i det lange løp vil de samme vonde følelsene sannsynligvis dukke opp igjen. Effekten man ønsket å oppnå vil slik sett utebli.

En studie utført av blant annet førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ingela Lundin Kvalem, bygger opp under dette. Studien fulgte flere tusen jenter fra de var 12-19 år, og deretter 13 år senere fra de var 25-32 år. Studien viste at kvinner som utførte kosmetiske inngrep hadde hatt en tøff oppvekst preget av mentale helseproblemer. I tillegg økte utfordringene etter operasjon.

Hvordan man påvirkes i etterkant av utført inngrep varierer i stor grad mellom menn og kvinner. Ifølge levekårsundersøkelsen fra 2008 opplever menn økt selvtilfredshet etter kirurgi. For kvinner kan det ofte føre til dårlig psykisk helse og fysisk helse. Det er noe uklart om disse forholdene lå til grunn før kirurgi eller om det ble en utfordring i ettertid. Uavhengig av det bekrefter det funnene til studien nevnt over.

De underliggende mentale helseproblemene kan være generalisert i blant annet angst, depresjon, dysmorfofobi eller en personlighetsforstyrrelse. Det er ulike resultater på hvordan disse lidelsene har slått ut blant pasienter som har justert utseende. I Norge har vi ingen oppdatert statistikk på det. Tall fra USA viser at en stor andel pasienter som justerer utseende har en av lidelsene nevnt over. Her skal vi se litt nærmere på hva det vil si.

Mentale helseproblemer
Angst og depresjon kan komme til uttrykk på mange ulike måter. Det er blitt påvist at flere pasienter som gjennomfører kosmetisk kirurgi sliter med angst og/eller depresjon. Hos mange kommer dette til uttrykk som lav selvtillit og dårlig selvbilde. Derfor forsøker mange å kamuflere de vonde følelsene med operasjon. Dessverre ser man at det i etterkant av inngrepet ikke er blitt en forbedring av tilstanden de sliter med.

Dysmorfofobi
Dysmorfofobi, på engelsk kalt Body Dysmorphic Disorder, karakteriseres av en overdreven opphengthet i ikke-observerbare “defekter” ved eget utseende. Dette er ofte assosiert med tvangstanker og tvangshandlinger som fører til nedsatt funksjonsevne i dagliglivet. Tvangstanker- og tvangshandlinger må behandles på lik linje som andre psykiske helseutfordringer.

Personlighetsforstyrrelser
Det er kommet frem at flere pasienter som har gjennomgått kosmetisk kirurgi har fått påvist en narsissistisk eller dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Personer med en av disse lidelsene har et overdrevent behov for andres beundring. Mens narsissisten er spesielt opptatt av seg selv og nyter egne evner, har en med dramatiserende personlighetsforstyrrelse et stort behov for anerkjennelse og oppmerksomhet fra andre.

Avhengighet av kosmetisk kirurgi

Å være avhengig av kosmetisk kirurgi vil si at en person konstant ønsker å endre eget utseende ved hjelp av kirurgi. Mange føler seg usikre på eget utseende fra tid til annen, og det kan være helt normalt. Problemet oppstår først når ønsket om endring blir en besettelse. Når det blir midtpunktet i livet, kan man si at det har oppstått en avhengighet.

Etter første operasjon kan man oppleve lykkefølelse og tilfredshet ved det som ble endret. På grunn av dopaminet som skilles ut når man føler lykke, vil mange søke å oppnå den samme følelsen på nytt. Derfor velger mange å gjennomgå stadig flere operasjoner. Det kan føre til at de leter etter flere feil ved seg selv for å oppnå samme opplevelse igjen. Det er fordi det etter en periode vil føles helt normalt og alle vonde tanker som var der før operasjon kommer tilbake.

Etter hvert kan personen sentrere hele livet rundt kommende inngrep, og bli avhengige av kosmetisk kirurgi som kilde til egen lykke og god selvfølelse.

I tillegg er avhengighet av kosmetisk kirurgi også ofte forbundet med lidelsen dysmorfofobi. Tvangstankene- og handlingene forbundet med dysmorfofobi kan ved noen tilfeller føre til avhengighet. En person med denne lidelsen kan bruke timesvis foran speilet for å lete etter det de selv anser som feil eller mangler ved eget utseende. Når de da har justert en del ved utseende og føler seg tilfredse med det, kan de gå videre til neste del. Det kan også hende de ikke blir fornøyde ved første forsøk og utfører samme operasjon flere ganger. Det gjelder forøvrig også de som ikke har denne lidelsen.

Risiko knyttet til kosmetisk kirurgi

Avhengighet av kosmetisk kirurgi medfører både helsemessige risikoer og ofte også store økonomiske kostnader. Dette er risikoer personer tar, selv om det ved mange tilfeller ikke fører til bedre livskvalitet på sikt. Noen ganger kan det få svært uheldig konsekvenser. Lidelsene de hadde fra før, kan ved noen tilfeller forverres. Samtidig kan noen også få et høyere alkoholforbruk enn før inngrepet ble utført, mens andre kan utvikle spiseforstyrrelser. Her varierer tallene i stor grad, og det gjelder selvsagt ikke alle.

Søk hjelp for indre utfordringer

Vi ser at sosiale medier kan ha en stor påvirkningskraft på eget selvbilde. Kroppspress kommer i flere former både gjennom tradisjonelle medier og sosiale medier. Det er derfor viktig å huske at det vi ser ofte ikke gjenspeiler virkeligheten. Du er bra nok akkurat slik du er.

Samtidig er det ofte spørsmål om total livskvalitet som fører til at noen velger å gjennomgå kosmetiske inngrep. For mange vil mentale helseproblemer prege store deler av hverdagen, uten at de vet hvordan håndtere det. Kroppspress og kosmetisk kirurgi kan derfor på mange måter kamuflere psykiske utfordringer.

Dersom du sitter med følelsen av at noe av dette gjelder deg, er det aldri for sent å be om hjelp. En erfaren terapeut kan hjelpe deg med å takle følelsene du sitter på. Sammen kan dere finne alternative måter å tenke på som kan hjelpe deg til bedre livskvalitet.

Lidelser og psykisk helse

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Ingen tilfeller av sexavhengighet er like

Bruk av porno og pornografi som symptom på sexavhengighet

Pornoavhengig uten å være avhengig av sex

Er pornografi en inngang til sexavhengighet?

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Vanlige spørsmål og svar om pornografi og sexavhengighet

Er overdreven bruk av pornografi alltid et tegn på sexavhengighet?

Hva er forskjellen mellom sexavhengighet og pornoavhengighet?

Kan pornografi føre til sexavhengighet?

Hvordan vet man om man er pornoavhengig eller sexavhengig?

Hva slags hjelp finnes for porno- eller sexavhengighet?

Traumer fra barndommen – hva er traumer?

Hvorfor behandle barndomstraumer?

ACE-Studien: Hva den forteller oss oppsummert

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Hva er emosjonell deprivasjon?

Årsaker til emosjonell deprivasjon

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Konsekvenser i voksen alder

Finnes det behandling for emosjonell deprivasjon?

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

1. Praktiser åpen kommunikasjon

2. Bruk tid på å lære om sexavhengighet

3. Vær ærlige om situasjonen

4. Toveis støtte i parforhold med sexavhengighet

5. Vær tålmodige med hverandre

6. Parterapi for sexavhengighet som en del av tilfriskningen

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

HVA ER ACE-STUDIEN?

Hva betyr dette i praksis?

Traumer fra barndommen i voksen alder

ACE-STUDIEN: utgangspunktet for bedring

Hjernen kan bli lært opp på nytt

Velg tjeneste

Sted for møtet