«Ta vare på deg selv.» Du har sikkert hørt det mange ganger. Kanskje fra en venn, en kollega, eller til og med fra deg selv i de stundene du innser at du har gått på tomgang altfor lenge. For noen føles ordene varme og omsorgsfulle. For andre kan de være frustrerende – som enda et krav i en allerede overfylt hverdag.
Å ta vare på deg selv handler ikke om å bli perfekt, eller om å mestre livet uten hjelp. Det handler om små, konkrete valg som beskytter helsen din – både den psykiske og den fysiske. Når du gir deg selv det du trenger, får du mer overskudd til barna dine, partneren din, jobben og alt annet som er viktig for deg. Tenk på det slik: Du kan ikke helle fra en tom kopp. Når du fyller på din egen energi, har du mer å gi til de rundt deg.
Denne artikkelen er skrevet for deg som kjenner på stress, angst, depresjon, avhengighet, eller som kanskje er på vei mot utbrenthet. Her får du konkrete eksempler og tips – ikke fordi du skal gjøre alt perfekt, men fordi du fortjener å ha det bedre.

Hvorfor er det så vanskelig å ta vare på seg selv?
Du vet at du burde ta bedre vare på deg selv. Du har tenkt det mange ganger. Likevel går dagene, og ingenting endrer seg. Det er ikke fordi du er lat eller svak – det er fordi det faktisk er vanskelig.
Mange av oss er trent til å sette andres behov først. Kanskje vokste du opp som den «flinke», den som alltid tok ansvar. Kanskje lærte du tidlig at det å prioritere deg selv var egoistisk. Disse mønstrene sitter dypt, og de kan være vanskelige å endre alene.
Det finnes noen typiske mekanismer som holder oss fast:
- Dårlig samvittighet – følelsen av at du burde være tilgjengelig for andre hele tiden
- Høye krav – tanken om at du må prestere perfekt på alle arenaer
- Frykt for konflikter – redselen for å skuffe noen hvis du sier nei
- «Folk trenger meg» – overbevisningen om at alt raser hvis du stopper opp
Når du i tillegg sliter med psykiske plager som angst, depresjon eller avhengighet, blir det ekstra krevende. Kroppen din går i alarmberedskap – det nervesystemet ditt kaller «fight, flight or freeze». Du blir tom, passiv, og orker ikke ta de små stegene som egentlig kunne hjulpet deg.
Det er ikke et tegn på at du gjør noe feil. Det er et tegn på at du bærer mye.
Hvordan vet du at du ikke tar godt nok vare på deg selv?
Tegnene kommer ofte snikende. Mange reagerer først når kroppen sier stopp – enten gjennom sykdom, utmattelse eller sammenbrudd. Men det finnes tidlige varsler du kan lære å kjenne igjen.
Vanlige symptomer:
- Irritabilitet og kort lunte, spesielt overfor barn eller partner
- Tårer som kommer «av ingenting»
- Konsentrasjonsvansker og glemsomhet på jobb
- Hjertebank eller uro i kroppen
- Søvnproblemer – enten vansker med å sovne eller at du våkner om natten
Faresignaler på utbrenthet:
Les mer om de fem fasene av utbrenthet og viktige faresignaler på Terapivakten.no.
- Vedvarende søvnvansker over flere uker
- Tap av interesse for ting du tidligere likte
- At du stadig er syk med forkjølelse eller andre småplager
- Økt alkoholbruk, mer skjerm eller gaming for å slippe å føle
Kanskje kjenner du igjen denne hverdagen: Opp kl. 06, levere barn i barnehage, jobbe fullt, middagslogistikk, legging, og så skjermjobbing på kvelden – uten en eneste reell pause. Dagen går, men du er aldri helt til stede.
Dette er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at du har båret mye over lang tid, og at kroppen din nå ber om hjelp og endring.
Praktiske måter å ta vare på deg selv i hverdagen
Her kommer konkrete forslag du kan tilpasse ditt liv. Du trenger ikke gjøre alt – velg én eller to ting å starte med. Det viktigste er at du gjør noe som faktisk passer for deg, ikke en «perfekt» rutine fra en livsstilsblogg.
Disse forslagene er inspirert av erfaring fra terapirommet hos Terapivakten AS og generell kunnskap om psykisk helse. De er ikke quick-fix-løsninger, men små grep som over tid kan gjøre en stor forskjell.
Skap et ytre miljø som gir ro, ikke mer kaos
Det er en tydelig sammenheng mellom rot rundt deg og uro inni deg. Visuell støy – hauger av klær, mailvarsler som blinker, jakker som hoper seg opp i gangen – gjør det vanskeligere for hjernen å slappe av.
Du trenger ikke totalrenovere hjemmet. Små grep er nok:
- 10 minutters «ryddekvarter» hver kveld rundt kl. 21 – sett på en timer og rydd det du rekker
- Én fast ryddesone – for eksempel kjøkkenbordet, som alltid skal være ryddig
- Én «rolig krok» – en lenestol, et teppe og en lampe der du kan sette deg ned uten å se rot
- Varm belysning på kveldstid og demping av skjermer den siste timen før du legger deg
- Én skjermfri sone i hjemmet – kanskje soverommet eller spisestuen
Tenk på hjemmekontoret: mailvarsler som popper opp, møter som henger igjen i hodet, og grensen mellom jobb og fritid som viskes ut. En liten justering – som å stenge PCen kl. 17 og legge den i en skuff – kan gi overraskende god effekt.

Gi kroppen din det den trenger: bevegelse, mat og pust
Du trenger ikke treningssenter eller perfekte matplaner for å ta vare på kroppen. Det holder med små, realistiske valg.
Lavterskel bevegelse:
- 15–20 minutters rolig gange utendørs, 3 ganger i uken
- Gå av bussen ett stopp før og gå resten
- Ta trapper i stedet for heis
- Korte strekkepauser i løpet av arbeidsdagen – reis deg, strekk armene over hodet, rull skuldrene
Enkel selvomsorg med mat:
- Regelmessige måltider: frokost før kl. 09, lunsj rundt kl. 12–13, kveldsmat før kl. 22
- Én liten ting du gleder deg til – en kopp te, en appelsin, knekkebrød med favorittpålegg
En enkel pusteøvelse du kan bruke hvor som helst:
- Pust inn i 4 sekunder
- Hold pusten i 2 sekunder
- Pust ut i 6 sekunder
- Gjenta 3–5 ganger
Denne øvelsen kan du gjøre på bussen, i et møte der ingen ser det, eller i sofaen før du legger deg. Den hjelper nervesystemet å roe seg ned.
Ved spiseforstyrrelse, alvorlig overvekt eller fysisk sykdom, bør du søke faglig hjelp i tillegg. Terapivakten kan bidra med psykisk støtte rundt dette.
Sett grenser: lær å si nei uten å knekke deg selv
Manglende grensesetting er en av hovedgrunnene til utmattelse og utbrenthet. Når du alltid sier ja, blir det til slutt ingenting igjen av deg.
Eksempler på konkrete «nei» i hverdagen:
- Nei til ekstra oppgaver på jobb denne uken
- Nei til nok et styreverv i idrettslaget
- Nei til familieselskap når du egentlig trenger hvile
En enkel øvelse: Skriv ned tre ting du kan si «nei» til neste uke. Øv på én konkret formulering som føles ok for deg:
- «Jeg skulle gjerne hjulpet, men jeg har ikke kapasitet nå.»
- «Det passer dessverre ikke denne gangen.»
- «Jeg må prioritere noe annet akkurat nå.»
Det er helt normalt å kjenne på dårlig samvittighet når du setter grenser. Det betyr ikke at du gjør noe galt – det betyr at du lærer noe nytt. Grensesetting henger ofte sammen med gamle mønstre fra oppveksten, og dette kan utforskes tryggere i terapi hvis det er vanskelig å gjøre alene.
Velg relasjoner som løfter deg – og beskytt deg mot de som tapper deg
Menneskene rundt deg påvirker hvordan du har det. Noen relasjoner gir deg energi og varme, mens andre tapper deg fullstendig.
Tegn på «tappende» relasjoner:
- Konstant kritikk eller bagatellisering av følelsene dine
- Personer som alltid ringer sent og forventer at du stiller opp
- Venner som bare snakker om seg selv og aldri spør hvordan du har det
Små justeringer som hjelper:
- Kortere telefonsamtaler med energitappende personer
- Sjeldnere møter med enkelte folk
- Tydelige rammer for tilgjengelighet – for eksempel ikke ta jobbtelefoner etter kl. 18
Invester i relasjoner som gir varme:
- En venn du kan gå tur med uten å måtte prestere
- En studievenn du stoler på
- En søster eller bror du kan sende melding til når ting er vanskelig
Ved vold, alvorlig psykisk vold eller rus i nære relasjoner, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Terapivakten har erfaring både med pårørende og dem som strever selv.
Ta vare på den indre dialogen: snakk til deg selv som til en venn
De fleste av oss har en indre kritiker – en streng stemme som sier at vi er late, ikke gode nok, eller burde fått til mer. Denne stemmen er sjelden nyttig, men den kan føles umulig å stoppe.
Typisk selvkritikk og hvordan du kan justere den:
| Selvkritikk | Vennligere alternativ |
|---|---|
| «Jeg får aldri til noen ting» | «Jeg gjør så godt jeg kan, selv om det ikke blir perfekt» |
| «Jeg er så lat» | «Jeg er sliten, og det er lov å ta pause» |
| «Andre klarer dette, hvorfor ikke jeg?» | «Alle har forskjellige forutsetninger» |
En enkel daglig øvelse: Hver kveld, skriv ned én ting du er stolt av fra dagen. Det kan være veldig lite: «Jeg gikk en kort tur», «Jeg svarte ærlig på en melding», «Jeg la meg til vanlig tid».
Det kan kjennes kunstig i starten. Men hjernen venner seg gradvis til en mildere måte å snakke til seg selv på. Arbeid med selvfølelse, skam og indre kritiker er typiske tema i terapi, og profesjonell støtte gjør ofte denne prosessen tryggere.
Søvn og pauser: grunnmuren i å ta vare på deg selv
Nok søvn er en av de viktigste – og mest undervurderte – formene for egenomsorg. Spesielt når du sliter med depresjon, angst, avhengighet eller utbrenthet, er søvn fundamentet som alt annet bygger på.
Konkrete rammer for bedre søvn:
- Mål om 7–9 timers søvn per natt
- Legg deg på omtrent samme klokkeslett hver dag – for eksempel mellom 22:30 og 23:30
- Skjermpause den siste timen før du legger deg
Et lite kveldsritual (10–20 minutter):
- En varm dusj
- En kopp urtete
- Lese noen sider i en bok
- Lett stretching eller rolig musikk
Mikropauser i løpet av dagen:
- 3 minutter ved vinduet uten å gjøre noe
- 5 minutter uten mobil
- En liten stillestund etter lunsj
Alvorlige søvnvansker krever ofte mer målrettet hjelp, som arbeid med søvnhygiene eller behandling av underliggende angst eller depresjon. Terapivakten kan bidra med dette i terapi.

Når egenomsorg blir ekstra vanskelig: stress, traumer og avhengighet
For noen holder det ikke med «vanlige tips». Belastningene kan være så store eller langvarige at de vanlige rådene føles umulige å følge.
Traumer, kompliserte familieforhold, vold, alvorlig sykdom, alkoholproblemer eller porno– og spillavhengighet gjør egenomsorg ekstra krevende. Mange bruker alkohol, rus, overspising, porno eller overdreven jobbing som en form for «selvmedisinering» – forsøk på å regulere smerte, ikke tegn på svakhet.
Her kan profesjonell hjelp være nødvendig:
- Struktur og støtte fra noen utenfor
- Hjelp til å regulere følelser
- Jobbing med skam som holder deg fast
- Konkrete verktøy for endring
En person i behandling kan gradvis gå fra en kaotisk hverdag til mer forutsigbare rutiner med små, gjennomførbare egenomsorgsvalg. Det tar tid, men det er mulig.

Velg tjeneste
Hva kan vi hjelpe deg med?
Hvordan kan terapi hjelpe deg med å ta vare på deg selv?
Egenomsorg er ofte et tema i terapi – ikke noe du «må ha på plass» før du søker hjelp. Faktisk er det nettopp når egenomsorgen svikter at terapi kan være mest verdifullt.
En terapeut kan hjelpe deg å sortere:
- Hva tapper deg og hva gir deg energi
- Hvilke mønstre fra oppveksten holder deg fast i å sette andre først
- Hvordan du kan sette grenser uten å kjenne på overveldende skyld
Terapi gir et trygt rom for å øve på nye måter å være på. Du kan utforske hva du faktisk trenger – ikke hva du «bør» trenge ifølge andre.
Tema Terapivakten AS ofte jobber med:
- Stress og utbrenthet
- Angst og depresjon
- Rus og alkohol
- Porno- og sexavhengighet
- Par- og familiekonflikter
- Søvnvansker
- Lav selvfølelse og indre kritiker
Egenomsorg i terapi handler ikke bare om å få flere tips. Det handler om å forstå deg selv bedre, slik at endringene blir mer varige.
Terapivakten AS: Et lavterskeltilbud når du trenger hjelp til å ta vare på deg selv
Mange tar kontakt med oss nettopp når det har blitt for mye, og de ikke klarer å ta vare på seg selv alene lenger. Det er helt greit – det er det vi er her for.
Slik fungerer tilbudet vårt:
- Digitale samtaler – videoterapi fra der du er
- Timer på kontor – tradisjonelle samtaler ansikt til ansikt
- Hjemmebesøk – i utvalgte områder for deg som trenger det
Lav terskel:
- Ingen henvisning nødvendig
- Ofte time innen 48 timer
- Gratis «bli kjent»-samtale på 15 minutter for å kjenne etter om det føles trygt
Vi har egne, rimeligere ordninger for studenter, uføre og arbeidsledige. Timene er fleksible – også på kvelder og helger – for å passe en travel hverdag.
Bestilling gjøres via en enkel online bookingkalender, og betaling skjer via Vipps etter timen.

Veien videre: Små steg for å ta bedre vare på deg selv
Å ta vare på deg selv er ikke egoistisk – det er nødvendig. Små, konkrete valg teller mer enn store planer som aldri blir gjennomført. Og det er helt normalt å trenge hjelp underveis.
Velg én liten ting du kan gjøre allerede i dag:
- 10 minutters rolig tur ute
- Én ting du sier «nei» til
- Én vennlig tanke til deg selv før du legger deg
Hvis du ønsker støtte til å skape mer bærekraftig egenomsorg, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Vi lover ikke raske løsninger, men vi kan gå ved siden av deg mens du finner din vei. Råd om behandling av medavhengighet finner du hos oss.
Det å be om hjelp er i seg selv en måte å ta vare på seg selv på. Det er et tegn på mot, ikke svakhet.
Det er mulig å få det bedre, selv om du nå er sliten. Du trenger ikke gjøre denne jobben alene.

Velg tjeneste
Hva kan vi hjelpe deg med?
Ofte stilte spørmål om å ta vare på seg selv
Hva betyr det å ta vare på seg selv?
Å ta vare på seg selv handler om å gi oppmerksomhet til egne behov, både fysisk, psykisk og emosjonelt. Det betyr å gjøre bevisste valg som fremmer helse, trivsel og balanse i livet. Det kan være alt fra å sette grenser, spise næringsrik mat, få nok søvn, til å sette av tid til aktiviteter som gir glede og ro. Når du tar vare på deg selv, styrker du evnen til å møte hverdagens utfordringer og å gi mer til de rundt deg.
Hva kan man gjøre for å ta vare på seg selv?
Det finnes mange måter å ta vare på seg selv på, og det viktigste er å finne det som passer for deg. Noen praktiske tiltak kan være å sette av tid til hvile og avslapning, si nei til ting som tapper energien din, være fysisk aktiv, spise regelmessig og variert, og pleie gode relasjoner. Det kan også være å praktisere mindfulness, pusteøvelser eller å snakke med noen du stoler på når du trenger det. Små steg i riktig retning kan gi stor effekt over tid.
Hvordan kan jeg sette grenser uten å føle dårlig samvittighet?
Å sette grenser handler om å prioritere deg selv og dine behov, og det er en viktig del av egenomsorg. Det er normalt å kjenne på dårlig samvittighet i starten, spesielt hvis du er vant til å sette andres behov først. Prøv å minne deg selv på at ved å ta vare på deg selv, blir du bedre rustet til å hjelpe andre. Øv på å si nei på en vennlig og tydelig måte, og husk at det er helt greit å ikke kunne stille opp for alt hele tiden.
Hva gjør jeg hvis jeg føler meg overveldet og stresset?
Når du føler deg overveldet, er det viktig å stoppe opp og gi deg selv en pause. Prøv enkle pusteøvelser for å roe ned nervesystemet, ta korte pauser fra skjerm og jobb, og gjør noe som gir deg ro, som en rolig gåtur eller å lytte til musikk. Det kan også hjelpe å skrive ned hva som stresser deg, og lage en plan for å ta tak i én ting av gangen. Husk at det er lov å be om hjelp hvis du trenger det.
Hvordan kan jeg finne tid til å ta vare på meg selv i en travel hverdag?
Det kan være krevende å finne tid til egenomsorg når hverdagen er full av ansvar. Start med små øyeblikk, som å sette av 5-10 minutter til noe du liker, for eksempel en kopp te i ro og mak, eller noen minutter med dyp pusting. Planlegg egentid som en fast del av dagen, og prøv å si nei til oppgaver som ikke er nødvendige. Å prioritere deg selv er ikke egoistisk, men nødvendig for å ha energi til alt annet.
Hvorfor er det viktig å ta vare på seg selv?
Å ta vare på seg selv er grunnlaget for god helse og livskvalitet. Når du gir deg selv omsorg, forebygger du stress, utmattelse og psykiske plager. Det gjør at du får mer overskudd, bedre humør og bedre relasjoner. Egenomsorg hjelper deg også til å kjenne dine egne behov og grenser, slik at du kan leve et mer balansert og meningsfullt liv.























